Vilhelm III av England

Født4. november 1650
Haag, NederlandDød8. mars 1702 (51 år)
EnglandBeskjeftigelsePolitiker, monark Embete

• Fyrsten av Orange (1650–1702)
• engelsk monark (1694 – 1702 (etter den julianske kalenderen))
• monarch of Scotland (1694 – 1702 (etter den julianske kalenderen))
• King of Ireland (1694–1702)
• King of England (jure uxoris) (1689–1694)
• king of Scotland (jure uxoris) (1689–1694)
• King of Ireland (Iure uxoris) (1689–1694) 

Utdannet vedEton College
Universitetet i LeidenEktefelleMaria II av EnglandPartner(e)Elizabeth Hamilton, Countess of Orkney^[1]FarVilhelm II av Oranien^[1][2]MorMary, Princess Royal and Princess of Orange^[1][2]Barnchild1 Stuart^[2]
child2 Stuart^[2]
child3 Stuart^[2]NasjonalitetDe forente Nederlandene
Kongeriket EnglandGravlagtWestminster AbbeyUtmerkelserHosebåndsridderAnnet navnVilhelm Henrik, prins av OranienRegjeringstid1689–1702 Signatur

Våpenskjold

---

Vilhelm III (nederlandsk Willem, engelsk William) (født 4. november 1650 i Den Haag i Nederlandene, død 8. mars 1702 i Kensington Palace i London), også kjent som Vilhelm av Oranien (Willem van Oranje-Nassau), stattholder i Nederland fra 28. juni 1672, konge av England, Skottland og Irland fra 1689 til sin død. Han regjerte sammen med sin kone Maria II av England til hennes død i 1694. Fra da av var han enehersker. Ekteskapet var barnløst.

Liv og virke

Bakgrunn

Vilhelm III ble født i Haag som prins av Oranien og nevø av Karl II og Jakob II. Fra sin fødsel til 1667, og igjen fra 1672, var han Nederlands stattholder i strid med landets overklasse.

Stattholder i Nederland

Ved Frankrikes invasjon 1672 fikk han endelig ledelsen av Nederland og forble livet igjennom en skarp motstander av Ludvig 14. og den franske stormaktspolitikken. Fra 1677 var han gift med, og regjerte senere i England sammen med Jakob IIs datter Maria. Han var protestant, og ble av den engelske opposisjon oppfordret til å overta makten fra den katolske Jakob II.^[3]

Konge av England, Skottland og Irland

Han gikk i land i England ved Brixham i Devon den 5. november 1688 med en nederlandsk hær, men Jakob flyktet uten kamp. Før de overtok regjeringen måtte Vilhelm og Maria underskrive en historisk avtale om rettigheter; Bill of Rights som sikret parlamentets makt. Vilhelm overholdt stort sett løftene, men hadde likevel til tider betydelig innflytelse over utenrikspolitiske spørsmål. Foruten nederlandske rådgivere støttet han seg på en krets av relativt lojale engelske adelige, blant annet hertugen av Marlborough, Lord Shrewsbury og Lord Godolphin. Uten å bli spesielt populær i England oppnådde han respekt ved sin faste protestantiske holdning.

I sin kongetid støttet Vilhelm helhjertet kampen mot Frankrike og førte krig i Irland 1690 for å avverge eks-kong Jakobs invasjonsforsøk. I 1702 organiserte han med Parlamentets aksept en koalisjon mot Frankrike som førte til den spanske arvefølgekrig. Under en ridetur i Hyde Park snublet hesten hans i et muldvarphull, og kongen døde en uke senere av skadene han pådro seg ved fallet.

Det hevdes at jakobittene i mange år utbrakte en hemmelig skål for the little gentleman in black velvet; muldvarpen som hadde gravd hullet hesten snublet i. På rytterstatuen av William som står på St James’s Square i London, er den lille oppgravde haugen lett å få øye på, foran hestens venstre bakbein.^[4][5][6]

Den oransje fargen i det irske flagget symboliserer Vilhelm og den protestantiske bevegelsen som støttet ham.^[7]

Referanser

Eksterne lenker

• Vilhelm 3 av Oranien hos Store norske leksikon

Forgjenger:  Jakob II av England

Konge av England, Skottland og Irland (1689–1702)

Etterfølger:  Anne av Storbritannia