Reinli stavkirke

OmrådeSør-AurdalBispedømmeHamar bispedømmeByggeårAndre halvdel 1200-tallet eventuelt etter 1326EndringerOmbygginger 1600- og 1700-tall, restaureringer i 1880- og 1970-årene, størstedelen av middelalder bevartKirkegårdGammel kirkegård på delvis oppmuret tomtArkitekturPeriodeRomanskTeknikkStavkirkeByggematerialeTreStøpulAdkomst inn til kirkegården gjennom stor støpulTakrytterLiten takrytter over skipet, romansk klokkePortalSkipet har portaler mot vest og sør koret mot sør, portalene flankert av halvsøyler og pilastre med gotiserende dekor, vestportalen dørblad middelaldersk jernbeslagKorKor og skip samme bredde, satt inn to mellomstaver mellom skip og kor som feste for et korskille av tre som deler kikebygget i skip og kor forhold 1:2SkipEnskipet hallkirke, type A, kor og skip samme breddeKirkerommetDøpefontRomansk døpefont av klebersteinAlterAlter med rester av et gotisk alterskapDiversePå veggene utvendig er det flere innrissede figurer og tegn som trolig stammer fra middelalderen. Utenfor kirken er det reist en gammel gapestokk.Beliggenhet
Reinli stavkirke
60°49′53″N 9°29′35″ØReinli stavkirke på Commons

Reinli stavkirke er en enskipet stavkirke (langkirke) som ligger i bygda Reinli i Sør-Aurdal kommune i Innlandet.

Det har vært vanlig å datere stavkirken til siste halvdel av 1200-tallet eller på begynnelsen av 1300-tallet^[1] mens en nyere åringsdatering av deler av kirken indikerer etter 1326.^[2] Under en arkeologisk utgraving^[3] under kirkegulvet ble det i 1971/1972 funnet spor etter det som kan være to tidligere kirker. Det ble også funnet mynter fra Håkon Håkonssons regjeringstid 1250–1263.

Historie

På folkemunne har denne kirken gått under tilnavnet «Gamle Guri». De første skrevne kilder som omtaler en kirke på denne plassen er fra Olaf Haraldssons reise gjennom Valdres i 1023. Han skal ha besøkt Reinli. Det er antatt at det fantes et hov av noe slag på samme sted før den første kirken, en eller annen gang før år 1000.

Deler av kirkens tømmerkonstruksjon skal ha fått en radiologisk datering (også kalt karbondatering eller C14-datering) til omkring 1190. Selv om slike dateringer ofte er unøyaktige i forhold til årringdateringer, kan dette peke mot at materialer fra en tidligere kirke på stedet har vært benyttet. De pavelige nuntius (sendebud) til Valdres nevner også kirken i sine regnskaper fra 1327. Kanskje var den nettopp blitt bygget?

Under bygningsarbeide i 1850 (?) så er det fortalt at snekkerne Eilef Bakkene og Ole Johnson fant en figur på veggen ved hoveddøra, som det stod et tall på som de tolket til 1157.

• 
  Tegning av Georg Andreas Bull med rekonstruksjon av korskillet 1853
• 
  Reinli stavkirke tegnet av Georg Andreas Bull omkring 1855
• 
  Reinli stavkirke

  Foto: Axel Lindahl (1880–1890)

Kirkebygningen

Reinli stavkirke er en enskipet hallkirke, en langkirke med høyt tak og høy innvendig himling, der skipet og koret har samme bredde. Skip og kor, veggplanker og takverk er opprinnelige.

Skipet har fire hjørnestolper som bærer takkonstruksjonen. To ekstra stolper bærer taket over koret, som har apsidal avslutning som trolig har kommet til på et senere tidspunkt. Kirken er ellers bygget over same lest som kirkene i Haltdalen, Undredal, Rollag, Hedalen, og Eidsborg.^[4]

Reinli stavkirke følger en grunnplan gitt av kontinentale kirker som f. eks Saint-Chapelle 1242–1248 i Paris, en enskipet hallkirke der skipet og koret har samme bredde. Koret har også en apside.

Det hevdes at det var Sira Thord som fikk bygget kirken. Sagnet sier også at han skal være begravet under sørportalen. En inskripsjon i svalgangen like utenfor understøtter denne teorien, i det den sier: Her hviler Sira Thord som lod forberede denne kirke, pater noster.^[5]

Eksteriør og interiør

Bygningsmessig er trolig kirken forandret flere ganger. Både eksteriør og interiør ble restaurert så sent som i 1976–1977. Trekorsene på gavlene og de små dragene ble sannsynligvis lagt til under restaureringen i 1880. En tegning av G. A. Bull fra omkring 1855 viser kirken uten disse.^[6]

Kirkens interiør ble også forandret i 1884–1885. Det finnes ikke elektrisk oppvarming eller belysning i kirken.

Altertavlen er et helgenskap fra ca. 1300. Det er seinere blitt bemalt av Siwerts i 1923. Hovedmotivet er Jesu himmelfart. Alterskapet kan ha rommet en Mariafigur lignende den en finner i Hedal stavkirke som har hatt en baldakinkroning i form av en kirkemodell. Kirkemodellen fra Reinli er bevart i Oldsaksamlingen.

Alle de tolv innvielseskorsene er intakte – malt i tjære på kirkeveggen. Slike, greske kors i en sirkel, kors forekom ikke i Norge før etter 1200 og kan være med å datere kirken.^[7]

Annet

På utsiden av kirken står det en gammel gapestokk, som naturligvis ikke lenger er i bruk. Bruk at gapestokk ble forbudt i Norge 17. mai 1845, da de gamle middelalderlovene ble revidert.

Sagn

Det er flere sagn knyttet til kirken.^[8]

Det første siger, at kirken er en lovekirke, og at mens den var under opførelse flyttede de underjordiske den fra «Kirkevolden» nede ved elven til det sted hvor den nu staar, et sagn der rimeligvis skriver sig fra navnet «Kirkevolden» om et sted, hvor ingen kirke staar, men hvor muligens sognets ældste kirke kan have staaet.

Det andet sagn fortæller at da den første messe læstes i kirken, stod huldren i Langeberget og blæste en slaat, «Langebergslaaten» saa vent, at den lokkede folket ud af kirken; men en vædder stangede hende ihjel. Man fandt siden hendes laarben og vædderens ene horn, som længe bevaredes paa gaarden Lunde i Søndre Aurdal; rimeligvis er sagnet bygget over disse 2 gjenstande, der muligens oprindelig kan have været opbevarede i Reinli kirke, siden sagnet knytter dem til denne. Det var jo ikke usedvanligt i middelalderen at opbevare merkelige gjenstande, især af naturhistorisk art, i kirkene.

Et gammelt vers lyder:

Ho er gamal, Reinlikyrkja no,

Ja, mange hundre år.

Og huldrefolket flytte ho,

til staden der ho står.

Kanskje kan dette gamle verset være en indikasjon på at kirken, eller en av de tidligere kirkene, har blitt flyttet eller blitt satt opp av materialer fra en annen kirke. Avvik i tidfesting av materialer brukt i kirken kan tyde på dette.

Referanser

Litteratur

• Ahrens, Claus, Die frühen Holzkirchen Europas, Stuttgart 2001. ISBN 3-8062-1397-6
• Anker, Leif Middelalder i tre, Stavkirker i Kirker i Norge bind 4, Oslo 2005, ISBN 82-91399-16-6
• Dietrichson, L., De norske Stavkirker, Kristiania 1892

Eksterne lenker

• (no) «Reinli stavkirke». Kirkesøk. Den norske kirke. 
• Reinli stavkirke i Stavkirke.info
• Lokal side om stavkirken
• Miljøstatus i Norge: Reinli stavkirke ^{[død lenke]}
• Kirkespel og kirkevandring fra Reinli til Hedalen
• Reinli Church i Valdres Samband (engelsk)
• Sigrid Christie, Ola Storsletten og Anne Marta Hoff. Reinli gamle kirke i Norges Kirker utgitt av NIKU og KA
• (no) «Reinli stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.