Pianokonsert

Pianokonsert eller Klaverkonsert (forkortelse for Konsert for piano og orkester) er vanligvis en solokonsert med et piano som soloinstrumentet. I sjeldnere tilfeller kan to eller flere pianoer opptre i dobbelt-, trippelkonserter etc.

I barokkens orkestermusikk spilte cembaloet (datidens klaver) vanligvis en underordnet rolle som generalbass-instrument. Johann Sebastian Bachs Brandenburgkonsert nr 5 (senest 1721) regnes for å være den første klaverkonsert fordi Bach tildelte cembaloet omfangsrike solistiske passasjer etter modell av den allerede vel utviklede fiolinkonserten; av 18 av hans bevarte konserter for klaver og orgel er 13 bearbeidelser av egne eller andres fiolinsatser.

Etter Bachs eksempel gikk det ikke mange tiår før man hadde fått bukt med tilvante forestillinger om klaverinstrumentets rolle i orkestermusikken, og etterhvert ble det vanlig å tildele klaveret solistiske oppgaver. Eksempler på komponister med tidlige klaverkonserter er Händel, Hasse, Brødrene Graun, og Bachs sønner Wilhelm Friedemann, Carl Philipp Emanuel og Johann Christian.

Det har blitt skrevet klaverkonserter i alle musikkepoker etter barokken. Fra klassisistisk tid har klaverkonserten vært en av musikkformene med flest skrevne verk. Haydn skrev 20 klaverkonserter, Beethoven fem, Mozart 27 konserter.

På 1800-tallet ble klaverkonserten i enda større grad en plattform for framvisning av solistens virtuositet. Komponister fra den romantiske musikkens periode med viktige klaverkonserter er Schumann, Brahms, Tsjaikovskij og Grieg.

Også på 1900-tallet var klaverkonserten viktig; eksempler er konsertene til Bartók, Prokofjev, Sjostakovitsj og Rakhmaninov.

Form

• Se solokonsert