Okkupasjonsmaktens fangeleirer og fengsler i Norge

Botn krigsfangeleir ved Rognan i Saltdal kommune. Her ligger fortsatt Blodveien, Nordlandsbanen og en krigskirkegård.
Foto: Blodveimuseet
Russiske krigsfanger i fangeleir på Saltfjellet, ved frigjøringen i 1945. Ukjent fotograf. Fra bladet Aktuell, nr. 1, juni 1945.

Okkupasjonsmaktens fangeleirer i Norge ble opprettet av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Et stort antall fangeleirer ble etablert over hele landet, men særlig mange var i Nord-Norge. 709 fangeleirer[1][2] eller konsentrasjonsleirer, og noen dødsleirer er registrert av et prosjekt initiert av Randi Bratteli (forfatter og enke etter tidligere statsminister og konsentrasjonsleirfange Trygve Bratteli) med flere. En annen kilde sier om lag 620,[3] og en kilde sier omkring 500. I tillegg overtok okkupasjonsmakten norske fengsler og institusjoner.

Det virkelige antallet fangeleirer er vanskelig å fastslå. Den første utfordringen er å definere: Hva er en fangeleir? Det andre spørsmålet er hvor hver enkelt var i landskapet. Etter krigen ble mange leirer tilintetgjort og få spor er tilbake. Fangeleirene ble flyttet, og under bygging av vei og jernbane flyttet leirene etter anleggets utvikling. Krigen er nå 80 år tilbake i tid, og få har i tide samlet et uttømmende lokalt kildemateriale. Tallet øker også fordi interessen for de utenlandske krigsfangene i Norge har blitt større, både nasjonalt og lokalt. Det gjøres mer lokalt arbeid. Etter år 2000 er også arkeologiske undersøkelser tatt i bruk for å dokumentere fangeleirene.

Krigsfangene

Det var 14 forskjellige kategorier fanger i tillegg til tvangsarbeidere og de kom fra mange forskjellige land, ifølge Eivind Kosnes.[4]

Det store flertallet var sovjetiske krigsfanger som var tatt eller hadde overgitt seg under Operasjon Barbarossa i 1941. Jugoslaviske krigsfanger utgjorde også en stor gruppe, likeså polske krigsfanger. Det var også fangeleirer for tyske desertører og norske motstandsfolk og politiske fanger, samt sivile tvangsarbeidere fra ulike land. Felles for de fleste var at de ble satt til å gjøre arbeid okkupasjonsmakten hadde nytte av, særlig utbygging av kystfestninger og infrastruktur som veier og jernbane. Hele 27% av krigsfangene befant seg i Nordland fylke.

Liste over fangeleirer

Tysk fangeleir for sovjetiske soldater et sted i Nordland. Foto etter frigjøringen – portrettet av Stalin har kommet opp.
Foto: Leiv Kreyberg

Det ble opprettet fire store hovedleirer (Stalag) for de sovjetiske fangene: På Jørstadmoen ved Lillehammer, på Sagen ved Alta (i 1944 flyttet til Beisfjord ved Narvik), i Drevja på Oppdal og på Elvenes ved Kirkenes.

Fangene ble plassert i 500 ulike leirer, fra Kristiansand i sør til Kirkenes i nord. Ved krigens slutt var det 284 leirer i tillegg til de fire hovedleirene. Omkring 75 000 av fangene var plassert fra Nord-Trøndelag og nordover. Det var 30 000 i Nordland, der store vei- og jernbaneprosjekter var satt i gang. Det var også her forholdene var dårligst, og dødeligheten størst.

Finnmark

I Finnmark var det ca 110 fangeleirer med til sammen ca 14 000 fanger. Noen var tatt til fange på Murmansk-fronten, men 10.000 var transportert fra Tyskland, via Oslo og videre til Trondheim og med båt nordover. Der var også noen tyske straffanger og flere norske fanger,[5] bl.a. lærere knyttet til Læreraksjonen i 1942.

  • Estur og Skaidijokk - to fangeleirer med til sammen 60 sovjetiske fanger.[6]:6
  • Kornes - fangeleir med sovjetiske fanger.[6]:6
  • Laukavann - fangeleir med 500 sovjetiske fanger (sommeren 1944).[6]:6
  • Seidivann - to fangeleirer med til sammen 200 sovjetiske fanger.[6]:6
  • «Fangeleiren ved Sauvann»[4]
  • Skaidi - fangeleir med 100 sovjetiske fanger.[6]:6

Sør-Varanger kommune

Det var minst 75 fangeleirer i Sør-Varanger, og de hadde om lag 7 000 fanger.[4]

  • Leirpollen fangeleir i Kirkenes[7] (eller Lerpollen-): Her lå «en norsk og en sovjetisk fangeleir».[4] Der var 150 fanger, blant disse sovjetiske fanger.[6]:6 Personar som var mistenkte for å vera med i Persfjord-gruppa på Varangerhalvøya satt i fangeleiren.[7] I 1943 ble 11 fanger slått i hjel med klubbe[7] eller spade.[8]
  • Tofte, også kjent som Jarfjordbotn[7]
  • Neiden - fangeleir for russiske[9] og andre sovjetiske fanger.
  • Kjelmøy: Leiren hadde 80 sovjetiske fanger.[6]:6
  • I bygda Tårnet ved Jarfjorden: Leiren hadde om lag 100 fanger, blant disse sovjetiske fanger.[6]:6
  • Grense Jakobselv: Leiren hadde 100 fanger, blant disse sovjetiske fanger.[6]:6
  • Storskog[7]
  • «På Høybuktmoen»: fangeleir for sovjetiske soldatar[4]
  • Sandnes. en fangeleir der hadde norske lærare.[7]
  • Elvenes i Kirkenes. Stalag 322, «Hovedleir 322», lå på Sandnes. Dette var en av de fire hovedleirene for sovjetiske krigsfanger i Norge.[4][6]:6 Denne fangeleiren hadde også norske lærere.[7]
  • «Fangeleiren ved Grensefossmoen»[4] lå i nåværende Øvre Pasvik nasjonalpark.
  • Vaggatem [i Pasvikdalen ] var stedet for en fangeleir med russiske og andre sovjetiske fanger.[10]
  • Fangeleiren ved Banebekken[11]
  • I området Langvasseid og Ørnevatnlå flere fangeleirer (og «arbeidsleir for sovjetiske frivillige» og «en stor forsyningsleir»).[4]
  • Ved, eller «i Noselva» lå «leiren for tvangsutskrevne nordmenn, nederlendere og, på et senere tidspunkt, østarbeidere».[4]
  • Oksbåsen - fangeleir med 20 sovjetiske fanger.[6]:6

Vadsø kommune

  • halvøya Ekkerøy - fangeleir med 30 sovjetiske fanger.[6]:6
  • Vadsø eller Vadse[12]:6 var sted for en fangeleir med 200 sovjetiske fanger.

Vardø kommune

  • Fangeleirene i Kiberg, - en fangeleir med 100 sovjetiske fanger og den andre med 400–500.
  • Kvalnes - fangeleir med 30 sovjetiske fanger.[6]:6
  • Vardø - fangeleir med 500 sovjetiske fanger.[6]:6
  • Svartnes (Svarenes[6]:6 ) - to fangeleirer med 200 sovjetiske fanger.

Tana kommune

  • Bonakas - fangeleir med sovjetiske fanger.[6]:6
  • Gavesluft og Smalfjord fangeleir med 30 sovjetiske fanger.[6]:6

Hammerfest kommune

  • I Hammerfest - fangeleir for 150 sovjetiske fanger.[6]:6
  • «Gordijokk» i Skaidi i Repparfjorddalen - fangeleir med 150 sovjetiske fanger.[6]:6
  • Hatter [nordsamisk Håhttir] - fangeleir med 200 sovjetiske fanger.[6]:6

Karasjok kommune

Kautokeino kommune

  • På tettstedet Kautokeino lå en fangeleir der skolen nå ligger.[17] Leiren hadde 200 sovjetiske fanger.[6]:6

Lebesby kommune

  • østre Laksefjorden - fangeleir med sovjetiske fanger. Den hadde adkomstvei Rv 888.[6]:6
  • Kuelv, Lombola, Tornvikvatn (Tornvikvann) og Vuunjaljokk – hver sin fangeleir. Til sammen 150-200 sovjetiske fanger.[6]:6

Loppa kommune

  • Tilknytt Gammelvær Kystfort på Gammelværneset på Øksfjordhalvøya - fangeleir for tyske desertører.[18]

Nesseby kommune

Porsanger kommune

  • Fangeleirene i Lakselv hadde 20 sovjetiske fanger, en annen hadde 30, den siste hadde 50.[6]:6
  • Banak var staden for en fangeleir med sovjetiske fanger.[6]:6
  • I grenda Ytre Billefjord, ved vika Ytre Billefjord, lå en fangeleir med 1 500 sovjetiske fanger.[6]:6
  • Klubben i Indre Billefjord - fangeleir med 1.500 sovjetiske fanger.[6]:6
  • Blant Fangeleirene i Brennelv hadde en fangeleir for russiske sivile, internering på ungdomshuset i Brennelv. fangene vart tatt under felttoget i Øst-Europa.[21] en fangeleir hadde 50 fanger, en annen hadde 250.[6]:6
  • Gåradak (Goradak) hadde en fangeleir med 80 sovjetiske fanger.[6]:6
  • Hamnbukt - fangeleir med 90 sovjetiske fanger.[6]:6
  • Igeldas (nordsamisk Ikkaldas) - fangeleir med 80 sovjetiske fanger.[6]:6
  • Kistrand kirkested: der lå en fangeleir med 50 til 200 sovjetiske fanger i 1942.[6]:6
  • Luostejohka (Luostejokka) hadde en fangeleir med sovjetiske fanger.[6]:6
  • Nedrevatn (Nedrevann) hadde en fangeleir med 70 sovjetiske fanger.[6]:6
  • Ráksevárri (Raksevarri) i Olderfjorddalen - fangeleir med 400–500 sovjetiske fanger.[6]:6
  • Skoganvarre - fangeleir med 100 sovjetiske fanger.[6]:6
  • Váldat (Valdak) - fangeleir med 80 sovjetiske fanger.[6]:6

Alta kommune

  • Aronnes (Arones) - fangeleir for sovjetiske fanger.[6]:6
  • Elvebakken - fangeleir for sovjetiske fanger.[6]:6
  • Kåfjord i Alta - fangeleir med sovjetiske fanger.[6]:6
  • Sagen ved Alta (i 1944 flyttet til Beisfjord ved Narvik) Stalag 330[6]:6
  • Fangeleiren på Talvik kirkested - 100 russiske og andre sovjetiske fanger.[6]:6
  • Toften i Talvik - fangeleir for sovjetiske fanger.[6]:6
  • Saga hadde en fangeleir.[6]:6
  • «Skaidi-Alta, Myrland» hadde en fangeleir for 200 sovjetiske fanger.[6]:6
  • Trangdalselv - fangeleir med sovjetiske fanger.[6]:6

Troms

Kvænangen kommune

Storfjord kommune

Gravplass for sovjetiske krigsfanger ved Kvesmenes-leiren i Storfjord kommune. Akvarell av Stephan Bone.1945
  • Gastein-leiren - fangeleir for russiske og andre sovjetiske fanger.[24] Den lå over skoggrensen.[24]
  • Mallnitz-leiren i Norddalen - fangeleir for russiske og andre sovjetiske fanger.[24][25]
  • Kvesmenes-leiren 4 leire, 890 fanger pr. 1. april 1945. Leir opprettet 1944 ved Lyngenlinja.[26]
  • Kitdalen-leiren 2 leire, 515 fanger pr. 1. april 1945. Leir opprettet 1944 ved Lyngenlinja.[26]
  • Sørdalen-leiren 178 fanger pr. 1. april 1945. Leir opprettet 1944 ved Lyngenlinja.[26]
  • Skibotn-leiren 4 leire, 1385 fanger pr. 1. april 1945. Leir opprettet 1944 ved Lyngenlinja.[26]
  • Falsnes-leiren, 465 fanger pr. 1. april 1945. Leir opprettet 1944 ved Lyngenlinja.[26]
  • Bentsjord, 716 fanger pr. 1. april 1945. Leir opprettet 1944 ved Lyngenlinja.[26]
  • Signaldalen-leiren, 728 fanger pr. 1. april 1945. Leir opprettet 1944 ved Lyngenlinja.[26]
  • Lulle-leiren, 177 fanger pr. 1. april 1945. Leir opprettet 1944 ved Lyngenlinja.[26]
  • Øvergård-leiren, feltlasarett, 45 fanger pr. 1. april 1945. Leir opprettet 1944 ved Lyngenlinja.[26]

Balsfjord kommune

Tromsø kommune

  • Krøkebærsletta i Tromsdalen
  • Leiren på Isrenna - russiske og andre sovjetiske fanger, og i en annen periode serbiske og andre jugoslaviske fanger.[30]
  • Sydspissen

Målselv kommune

  • Bardufoss fangeleir 1944-45 500–600 russiske krigsfanger, fra 16. mars 1944–ut krigen. 650 fanger fra Grini og 100 fra Falstad. Underleir av Grini. Arbeidet med utvidelse av flyplassen.[31]
  • Bardu fangeleir

Harstad kommune

  • Fangeleiren på Trondenes - russiske (og andre sovjetiske) fanger.[32][33]

Nordland

Det var over 50 fangeleirer i Nordland.[34] Minst 25 av disse var for sovjetiske krigsfanger.[35] Polske krigsfanger utgjorde størsteparten av fangene i minst to fangeleirer. Nesten 3 000 fanger mistet livet i fylket.[34]

Fangeleirene i Nordland var hovedsakelig knyttet til bygging av Nordlandsbanen og Polarbanen og Riksvei 50 (i dag E6). Ved Drag finnes de nordligste sporene etter jernbanebyggingen av den planlagte Polarbanen), en forlengelse av Nordlandsbanen.[36]

Ofoten

  • Beisfjord. Der lå Lager I Beisfjord, kjent på norsk som Beisfjord fangeleir. en serberleir,[37] Fra 1944 en av de fire hovedleirene for sovjetiske fanger, som da ble flyttet fra Sagen i Alta.)

Lødingen

  • Nes, Nes fort[6]:8

Narvik

  • Kyrkjegarden i Narvik[6]:7
  • Sjukehuset i Narvik: Fangeleiren hadde 120 fanger - derav sovjetiske fanger.[6]:8
  • Framnæsodden i Narvik.[6]:7
  • Dronningsgate i Narvik[6]:8
  • Kongensgate i Narvik.[6]:8

Evenes kommune

Tysfjord kommune

Vesterålen

Vågan kommune

Vestvågøy

Flakstad kommune

Hamarøy kommune

Sørfold kommune

  • Nedre Evjen fangeleir

Steigen kommune

Bodø kommune

  • Seines på Straumøya: «De norske fangene ble den 5. september sendt nordover [fra Andfjell fangeleir ] til en leir ... hvor det inntil nylig hadde vært sovjetiske krigsfanger.»[48]

Fauske

  • Teglværket hadde 200-400 fanger.[6]:8
  • Det var flere fangeleirer i Fauske.[6]:8

Saltdal kommune

Steder på kartet med fangeleirer: Setså, Stamnes, Langset og Rognan. Det blå kvadratet markerer fangeleiren i Botn.
Foto: Kartverket
I Saltdalen:
  • Kjemåga leir.[56]:4 Kjemåga:[43] En bru ble bygget over Kjemågelva; spennet var om lag 12 meter. En hjelpebane ble bygd ved siden av hovedtogsporet mellom Lønsdal og Kjemåga.[56]:22 792 sovjetiske fanger var der i mai 1945.[56]:4
  • Lønsdal [fangeleir],[49] eller Lønsdal leir.[56] Lønsdalsbrua[43] Omlag 270 fanger var der i mai 1945.[56]:4
  • Dypen-fangeleiren
På Semska:

Rana kommune

Hemnes kommune

Vefsn kommune

Meløy kommune

Vega kommune

Hattfjelldal kommune

Grønsvik kystfort i Lurøy kommune

Lurøy kommune

Trøndelag

Nord-Trøndelag

Stjørdal

  • Værnes fangeleir. Antall fanger 150. Arbeid med flyplass og befestninger rund denne.

Levanger

  • Falstad fangeleir, SS-leiren Falstad, av tyske okkupasjonsmyndigheter kalt SS-Strafgefangenenlager Falstad, var en fangeleir i Ekne i tidligere Skogn kommune.[72][73]
  • Moan leir hadde sovjetiske fanger.[74]
Sør-Trøndelag

Oppdal

  • Drevja Stalag 308, var en av de fire store hovedleirer for sovjetiske fanger.[75]

Orkdal

  • Fannrem-leiren. Fanger derfra arbeidet på Thamshavnbanen[7] (Denne leiren var en utekommando[7] — en underleir av Grini konsentrasjonsleir.)

Trondheim

  • Vollan fengsel - Under den nazistiske okkupasjonen av Norge var Vollan fengsel for både krigsfanger og vanlige kriminelle. Vollan ble ikke regnet som konsentrasjonsleir.[1] I oversikten over krigsfanger i Norge finnes det flere fanger registrert på Vollan. En av funksjonene var som en transittleir for politiske fanger.
  • På Trolla i Trondheim lå en fangeleir (en "OT-leir"- en leir tilhørende Organisation Todt; norske fanger.[48]

Ørlandet

Bjugn

Møre og Romsdal

Kristiansund

  • Brunsvika fangeleir, antall oppgis ikke, adkomstvei Rv 1.[76]

Frei

Tingvoll

  • Tingvoll, antall ca 80 mann, står ikke på lista fra Krigsgravtjenesten.[76]

Sunndal

  • Sunndalsøra, antall oppgis ikke, adkomstvei Rv 70.[76]Hov antall 300 - 400 mann, står ikke på lista fra Krigsgravtjenesten.

Hustad

  • Farstad, antall 10-20 mann, står ikke på lista fra Krigsgravtjenesten.[76]

Bud

  • To fangeleirer ved Ergan kystfort. 150 krigsfanger (110 fra Polen og 40 fra Russland), innkvartert på to separate bosteder.
  • Bud antall 22 mann, adkomstvei Rv 664, sørvest for Kristiansund.[76]

Rauma

Molde

  • Cecilienfryd, antall 15 mann,[76]
  • Fjærlijordet, antall 15 mann,[76]
  • Marinekornmando Molde, antall 4 mann, [76]
  • Stützpunkt» Julsundet, antall 10-15 mann, disse leirene står ikke på lista fra Krigsgravtjenesten.[76]

Aukra

Flere leirer, hovedleir –Riksfjord, mindre leirer på -Småge og på -Otterhalsen, antall 200-400 mann, adkomstvei Rv 662, nordvest for Molde. [76]

Vestnes

  • Øverås, antall ca. 20 mann, står ikke på lista fra Krigsgravtjenesten.[76]

Ålesund

  • Bjørnøya ved Ålesund, antall oppgis ikke, adkomstvei Rv 659, nord for Ålesund.[76]
  • Ålesund, antall oppgis ikke, adkomstvei Rv 9.[76]

Vigra

  • Vigra, antall oppgis ikke, leiren står ikke på lista fra Krigsgravtjenesten[76]

Vanylven

  • Hakallestrand, antall oppgis ikke, adkomstvei Rv 61, sørvest for Ålesund.[76]

Vestland fylke

Sotra

Årdal

Os

Masfjorden

  • Matre fangeleir tilknyttet tysk forlegning

Bergen

  • Espeland fangeleir 1943 -1945 Først transittleir til Grini, deretter fengsel. Sipo og SD-leir.
  • Storetveit skole hadde 268 fanger.[7][83] Skolen heter i dag (2021)Paradis skole.[84]
  • Nygårdsmyren (Bergen) var en leir for sovjetiske fanger som ble brukt til å bygge ubåtbunker Bruno på Laksevåg.
  • Saurås (Bergen) var en mindre leir.

Kvam kommune

  • På Framnes i Norheimsund ble et internat brukt til fangeleir.[7]
  • Midthus ved Steinsdalsfossen var en tysk troppeleir med tre fengselsceller under bakken.

Voss

  • Tvildemoen på Voss.

Rogaland

Sola kommune

  • Sande
  • Vigdel
  • Gimra

Sandnes kommune

  • Vatneleiren - sommeren 1945 samleleir for russiske krigsfanger i Stavanger-området.[85]

Agder

Vest-Agder

Flekkefjord kommune

  • Søyland- Trellebakken - 60 fanger. Permanent[86]
  • Lendemoen/ Sira - 60 fanger. Permanent

Bakke kommune

  • (Idrettsforeningens klubbhus) - 40 fanger. Midlertidig

Kvinesdal kommune

  • Liknes - Losjen - 10 fanger. Midlertidig

Lista kommune

  • Ore - 120 fanger. Permanent leir.
  • Kåde/ Østhassel - 600 fanger. Permanent leir.
  • Tjørve - 200 fanger. Permanent leir.
  • Ellenes - 150 fanger. Permanent leir.

Farsund kommune

  • Eikvåg - 70 fanger. Permanent leir.
  • Sunde og Råstad - 120 fanger. Permanent leir.

Fjotland kommune

Herad kommune

  • Kvåle ungdomshus og Drange - 30 fanger. Permanent leir.

Austad kommune

  • Hausvikodden - 30 fanger. Permanent leir.

Lyngdal kommune

  • Å skole, Rom og Berge - 60 fanger. Permanent leir.

Kvås kommune

  • Vemestad - 25 fanger. Permanent leir.

Hægebostad kommune

  • Snartemo - 40 fanger. Permanent leir.

Marnardal kommune

Mandal kommune

Søgne kommune

  • Ny-Hellesund - 80 fanger. Permanent leir.
  • Lastadheia - 25 fanger. Midlertiig leir.

Kristiansand kommune

  • Arkivet - Gestapo- hovedkvarter for Sørlandet.
  • Gimlemoen - 70 fanger. Permanent leir.
  • Gimle gård, avd. av Gimlemoen leir - 12 fanger. Permanent leir
  • Nodeland - 50 fanger. Permanent leir.
  • Kjevik - 460 fanger. Permanent leir.
  • Dalane - 50 fanger. Permanent leir.
  • Augland - 200 fanger. Oppsamlingsleir.
  • Bjørnestad - 59 fanger. Permanent leir.
  • Kvadraturen - Elvegaten - 15 fanger. Permanent leir.
  • Møvig - 97 fanger. Permanent leir.

.

Vennesla kommune

  • Moseidmoen - ukjent antall fanger. Permanent leir.
  • Stallemo - 10 fanger. Midlertidig leir.
  • Homme - 500 fanger. Oppsamlingsleir.
  • Kile skolehus - 15 fanger. Midlertidig leir.
  • Hunsfoss - ukjent antall fanger. Permanent leir.

Aust-Agder

Evje og Hornnes kommune

  • Moisund - 50 fanger, permanent leir.
  • Evjemoen, samt Evje skole og Syrtveit - 50 fanger, permanent leir.

Iveland kommune

  • Svengestøl gård - 15 fanger. Permanent.

Bygland kommune

  • Byglandsfjord skole - 20 fanger.

Birkenes kommune

  • Tollnesholta 20 fanger. Midlertidig leir.
  • Gauslå på Herefoss. - 30 fanger. Permanent leir.

Lillesand kommune

Arendal kommune

  • Hove - 20 fanger. Permanent leir.
  • Myrene - 20 fanger. Permanent leir.

Åmli kommune

  • Ytre Ramse i Tovdal. Ukjent antall. Midl. leir.

Gjerstad kommune

  • Lunden fangeleir - 30 fanger. Midlertidig leir.

Vestfold og Telemark

Telemark

Fyresdal kommune

Nissedal kommune

Drangedal kommune

Eidanger kommune

Vestfold

Holmestrand kommune

  • Guriløkka fangeleir i Sande. Leiren sto ferdig sensommeren 1944.[89][90]

Sandefjord kommune

  • Lakskjønn leir i Andebu[91]

Larvik kommune

  • Hovlandsbanen på veien til Gloppe. - antall ikke oppgitt. Lagerarbeid for Kriegsmarine. Nevnes første gang 1944.[88]
  • Lager Briesen var okkupasjonsmaktens navn på Fredriksvern Verft i Stavern. Dette var en transittleir, Auffanglager, en leir for kortvarig opphold.[88]

Tønsberg kommune

  • Berg interneringsleir - Åpnet høsten 1942 som transittleir for jøder under jødeaksjonen, deretter politisk fengsel. Adm. direkte under Politidepartementet.
  • Teie - fangeleir tilknyttet tysk forlegning.

Færder kommune

  • Bergan fangeleir på Nøtterøy - tilknyttet bygging av kanonstilling på Vardås. Opprettet 1944.
  • Mellom-Bolærne (også kalt Midtre Bolærne) var en dødsleir for sovjetiske soldater. Fangeleiren «var en av underleirene til hovedleiren Stalag 303 på Jørstadmoen ved Lillehammer. Den ble etablert i 1943 for 290 fanger som ble satt til tungt anleggsarbeid på festningen, de fleste av dem sovjetrussere».[92][93][94] Sovjetiske fanger som ble sendt til denne leiren høsten 1944 led av smittsomme sykdommer og ble sendt dit for å dø.[95]
  • Nesbrygga på Nøtterøy - antall ukjent.[96]
  • Mågerø på Tjøme - antall 116 ved Frigjøringen.[97]
  • Ormelet på Tjøme.

Buskerud

Gol kommune

  • Glitremoen - antall ikke oppgitt, nevnes første gang 1945.[98]

Norderhov kommune

  • Haug nord for Klekken - antall ikke oppgitt.[98]

Hønefoss kommune

  • Eggemoen - antall ca 500 mann. Arbeid på flyplassen.[98]
  • Nes i Ådal- fangeleir beliggende 8 km nord for Nes i Ådal,[99] bruhode, på østsiden av Begna. 800 meter rett nord for Bjørkodden. En oppslagstable, et åpent skur med gjenstander fra 1945, piggtråd i lyngen rundt hele området.

Drammen kommune

  • Bangløkka - antall ca 200 mann. Nevnes første gang juni 1944.[98]
  • Brandengen ved Rundtom i Drammen.
Sigarettetui laget av sovjetisk krigsfange som satt i fangeleir i Hokksund i 1945

Hurum

Liten boks med dekorasjon av halm laget av sovjetisk krigsfange som satt i fangeleir i Hokksund

Øvre Eiker

Akershus

Asker kommune

  • Asker fangeleir Tvangsarbeidere og frivillige for Organisation Todt, arbeidet på Skaugum. Innkvartert på Jansløkka skole.[31]

Bærum kommune

Nittedal kommune

Skedsmo kommune

  • Kjeller
  • Bergli fangeleir ovenfor Kjeller. Leiren på Bergli besto av soldater som var tatt til fange.
  • Leiraveien må ha bestått av sivile østarbeidere.[101]

Østfold

Fredrikstad

  • Rauøy i Oslofjorden. Her ble 500 sovjetiske krigsfanger internert i 1944.[102]

Mysen

  • SS-Sonderlager Mysen, også kjent som Mysen konsentrasjonsleir, var en tysk konsentrasjonsleir som ble påbegynt anlagt på Momarken. I januar 1945 ble SS-Sturmbannführer Hans Aumeier hentet inn som kommandant og ansvarlig for byggingen av leiren.

Innlandet fylke

Hedmark

  • Lesset, nord for Rena (Storsjøen), fangeleir med 200 mann.[98]

Hamar

  • Hamar fangeleir antall ca 100 mann pr feb 1945.[98]
  • Haslemoen - antall 700 mann til feb 1945, etter dette ca 400. Arbeid på flyplassen.[98]
  • Åsnes - antall ikke oppgitt. Sørøst for Haslemoen.[98]

Oppland

Fåberg kommune

Lillehammer kommune

  • Lager Edelweiss ved Stampesletta - antall ca. 600 mann.[106][107]

Bagn

  • Bagn i Valdres - antall ikke oppgitt.[98]

Dokka

Dovre kommune

  • Dombås - fangeleir ved veien til Åndalsnes, ca 200 mann. Nevnes første gang høsten 1944.[98]

Sel kommune

Oslo

Se også

Referanser

  1. ^ Rapporter fra Norge under okkupasjonen. Oversikt over antall sider i rapportene
  2. ^ Bache, Andrew. De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945. Oversikt over 709 krigsfange- og arbeidsleirer for utenlandske krigsfanger. Fordelt på 19 fylker
  3. ^ FORNYET INTERESSE FOR DE MANGE KRIGSFANGENE I NORGE: HVOR ER BESTEFAR BEGRAVET? Arkivert 11. mai 2018 hos Wayback Machine. Besøkt 2018-05-10
  4. ^ a b c d e f g h i Yngve Grønvik (30.01.2015). «– Her er det meste kartlagt». Besøkt 23. april 2018. 
  5. ^ Samuelsen, Geir; Lieungh, Erik. Sergej ble «skutt under flukt» i Finnmark. NRK. besøkt 9. august 2020
  6. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at au av aw ax ay az aæ aø aå ba bb bc bd be bf bg bh bi bj bk bl bm bn bo bp bq br bs bt bu bv bw bx by bz bæ bø Bache, Andrew. [rapporten] «De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945. Oversikt over 709 krigsfange- og arbeidsleirer for utenlandske krigsfanger. Fordelt på 19 fylker». Norge under okkupasjonen : 25 rapporter med kartlegging og registrering av spørreundersøkelser og dokumentasjon . Utgitt av proskektet "Norge under okkupasjonen"
  7. ^ a b c d e f g h i j k l m helsedepartementet, Sosial- og (1998-06-03) (på no), NOU 1998: 12, https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-1998-12/id375416/?docId=NOU199819980012000DDDEPIS&q=&navchap=1&ch=26, besøkt 2018-11-20 
  8. ^ «Partisankrigen i nord: Nazistene slo i hjel 11 nordmenn med spader». 
  9. ^ Samuelsen, Geir. «14.000 straffanger i Finnmark». NRK. 
  10. ^ Nordseth, Kjell. Lokaliteter i norsk geoturisme 9 (pdf-fil) (2020) folk.uio.no. Vitja 9. juli 2020
  11. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. juli 2018. Besøkt 17. mars 2021. 
  12. ^ Bache, Andrew. [rapporten] «De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945. Oversikt over 709 krigsfange- og arbeidsleirer for utenlandske krigsfanger. Fordelt på 19 fylker». Norge under okkupasjonen : 25 rapporter med kartlegging og registrering av spørreundersøkelser og dokumentasjon . Utgitt av proskektet "Norge under okkupasjonen". «Vardø-Vadsø. [...] Vadse; 200 mann, adkomstvei Rv 98.»
  13. ^ a b c d https://www.nb.no/items/801e23ee43497dac4bb160948afc41e6?page=5&searchText=botn%20fangeleir Cveja Jovanovic: Blodveien.Til Nordpartisanavdeling. 1988.
  14. ^ http://www.vg.no/nyheter/innenriks/her-er-eirik-veums-liste-over-de-20-verste-torturistene-i-hirden/a/10144796/
  15. ^ a b c d e f Asbjørn Svarstad (8. november 2013). «Massakrer i Nord-Norge - utført av norske hirdmenn». Dagbladet. s. 19. 
  16. ^ Følelsesladet møte med Karasjok
  17. ^ Om krigsminner – Kautokeino historielaget. iFinnmark. Besøkt 20. januar 2020
  18. ^ Loppa – Gammelvær kystfort 33/971 / Coastal fort 33/971. Travel-Finnmark. Vitja 8. juli 2020
  19. ^ http://haraldkyrrewahl.blogg.no/1377459312_drap_p_russefanger_i_.html Arkivert 4. juli 2018 hos Wayback Machine. . Vitja 2018-07-03
  20. ^ https://www.ifinnmark.no/nyheter/les-hans-dramatiske-fortelling-fra-brannhosten-1944/s/1-49-7735267
  21. ^ Tyske desertører og russefanger. historier.no. Vitja 8. juli 2020
  22. ^ Tore Hauge og Anders Ole Hauglid (1995): De brente våre hjem. Krig - brenning - nytt håp. En bildefortelling. Nord-Troms museum
  23. ^ Kulturminnesøk.no
  24. ^ a b c Samiske kulturminner langs 420 kV-ledning Balsfjord – Hammerfest. Sametinget. S. 30 Vitja 8. juli 2020
  25. ^ Bare 35 av 272 krigsfanger overlevde dødsleiren. NRK. Besøkt 9. juli 2020
  26. ^ a b c d e f g h i Slik var dødsleiren i Norge klikk.no
  27. ^ Russerleiren i Laksevatn. NRK. Vitja 8. juli 2020
  28. ^ de austeuropeiske krigsfangane budde svært trongt og kummerleg. NRK. Vitja 8. juli 2020
  29. ^ Forskning.no
  30. ^ «Tiltak mot glemselen». Nordnorsk Debatt. Arkivert fra originalen 29. september 2020. Besøkt 17. mars 2021. 
  31. ^ a b c d https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fengsler_og_fangeleire_under_andre_verdenskrig
  32. ^ «Her var 1200 fanger stuet sammen i trange brakker». www.nordlys.no. 27. mars 2014. 
  33. ^ Russemonumentet på Trondenes
  34. ^ a b c d https://www.nrk.no/nordland/udokumenterte-krigsminner-er-i-ferd-med-a-forsvinne-1.13183535 Vitja 2018-04-22
  35. ^ NSB sa ja til slavedrift - Disse russerfangene ble tvunget til å bygge Nordlandsbanen. Så skulle de glemmes. Aftenposten A-magasinet. 27. februar 2015. 
  36. ^ (på en) polarbanen, http://polarbanen.no/Polarbanen/13.Drag.html, besøkt 2018-11-20 
  37. ^ a b c d e https://www.nb.no/items/801e23ee43497dac4bb160948afc41e6?page=5&searchText=botn%20fangeleir Cveja Jovanovic: Blodveien. Til Nordpartisanavdeling. 1988.
  38. ^ https://www.nordlys.no/kronikk/krigsgraver-soker-namn/s/1-79-4253383 Vitja 2018-05-10
  39. ^ Thorsnæs, Geir. (2. november 2017). Evenes. I Store norske leksikon. Henta 24. mai 2018.
  40. ^ Bjørg Evjen: Tysfjord kommune. 1 : Et sammensatt fellesskap NB
  41. ^ Bjørg Evjen: Tysfjord kommune. 1 : Et sammensatt fellesskap NB
  42. ^ Bjørg Evjen: Tysfjord kommune. 1 : Et sammensatt fellesskap NB
  43. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z «Utsultede fanger ble drevet til slavearbeid. NSB tiet om alt etter krigen». www.nordlys.no. 28. februar 2015. 
  44. ^ a b «– Hvem var Fjodor?». www.lofot-tidende.no. 24. september 2016. 
  45. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. april 2018. Besøkt 17. mars 2021. 
  46. ^ a b c (på en) 7.Elvkroken, http://polarbanen.no/Polarbanen/7.Elvkroken.html, besøkt 2018-11-20 
  47. ^ http://www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Forvaltningsnytt/Mange-gode-resultater-fra-krigsminneprosjekter
  48. ^ a b c d Gunnar D. Hatlehol. Fanget i tyskerarbeid. Vitja 2018-04-22
  49. ^ a b c d e f g h i http://polarbanen.no/Polarbanen/slaveanlegget/Slaveanlegget/4.html Vitja 2018-04-21
  50. ^ Dette er Nord-Norges ukjente bødler
  51. ^ (på nn) BAKKEN FANGELEIR., https://digitaltmuseum.no/021016999058/bakken-fangeleir, besøkt 2018-11-20 
  52. ^ a b Fangeleirene i Saltdal Arkivert 6. februar 2017 hos Wayback Machine.. Henta 26. juni 2017
  53. ^ http://www.historieblogg.no/?p=3429 "... fangeleiren Bakken nær Rognan ..."
  54. ^ «Ny dokumentar om sovjetisk krigsfange blir vist under filmfestivalen Kosmorama i Trondheim: Han berga seg med song - Konsentrasjonsleir, tvangsarbeid og venskap med den seinare spionen Gunvor Galtung Haavik er berre nokre av opplevingane Igor Trapitsin omskapte til song». Klassekampen. 3. mars 2015. s. 28. 
  55. ^ Godtur.no - Artikkel: Krigsminne Varghola (Berghulnes), http://www.godtur.no/godtur/nyartikkel/dbarticle_preview.aspx?id=3892, besøkt 2018-11-20 
  56. ^ a b c d e Finn Rønnebu. "Kulturminner Lønsdal- Kjemåga":4
  57. ^ a b «Å lære seg norsk var for en serberfange ensbetydende med å bli henrettet. Hvordan greide så Cveja dette?». www.ranablad.no. 2. juni 2015. 
  58. ^ «Grenseløs interesse for skjelettfunnet». www.ranablad.no. 20. august 2004. 
  59. ^ NSB said yes to. Aftenposten A-magasinet. 27. februar 2015. s. 27. 
  60. ^ a b Silje Løvstad Thjømøe: «Da regjeringen fikk krigsminnesmerker sprengt». VG. 2016-08-14. S. 16
  61. ^ 75 års markering jugoslaviske fanger. Narviksenteret. Vitja 9. august 2020
  62. ^ http://polarbanen.no/Polarbanen/slaveanlegget/Slaveanlegget/3.html Vitja 2018-04-21 «Lager polarcirkel [sic!]. ... FANGER: ca. 800 ... ca. 1 km sør for polarsirkelen.»
  63. ^ a b c d http://polarbanen.no/Polarbanen/slaveanlegget/Slaveanlegget/3.html Vitja 2018-04-21
  64. ^ Opplevde fangeleirene på nært hold. Rana Blad. Vitja 10. august 2020
  65. ^ «(+) Opplevde fangeleirene på nært hold». www.ranablad.no. 27. februar 2015. 
  66. ^ a b Jan H. Steen. «Hvem bygde banen i nord?» [Who built the railway of the North?] (19 July 2017) Klassekampen. s. 21
  67. ^ a b c d Bjørn Westlie. Fangene som forsvant Arkivert 22. april 2018 hos Wayback Machine.. S. 9
  68. ^ Flytter E6 600 meter for å berge krigsfangeleir
  69. ^ https://www.nb.no/items/ea8edeb8288dd8a9ed99620770310672?page=11&searchText=Fagerlimoen Jan Gaute Buvik: Krigsfangeleiren i Korgen. 1985
  70. ^ «Dette er Nord-Norges ukjente bødler». www.nordlys.no. 5. november 2013. 
  71. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. april 2018. Besøkt 17. mars 2021. 
  72. ^ Hofstad, Sigrun. «Jugoslaviske krigsfangers historie». NRK. 
  73. ^ Woll, Vegard; Wilsgård;Randi. Skal dokumentere hvordan kommandantene i dødsleirene bodde. NRK. Vitja 7. juni 2020
  74. ^ "8. mars 1947" (6. mars 2017) Vi Menn. s. 5
  75. ^ NSB said yes to. Aftenposten A-magasinet. 27. februar 2015. s. 32. 
  76. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r Andrew Backe: De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945. [1]
  77. ^ https://web.archive.org/web/20070304004505/http://www.kulturnett.no/organisasjoner/hovedorganisasjon.jsp?id=T11009743 kulturnet.no Frei kommune
  78. ^ Magne Haugland: «Do svidanija – På gjensyn!» Commentum forlag 2008. s. 259 - 296
  79. ^ Andrew Backes liste over fangeleirer er en enestående kilde til en landsomfattende oversikt over fangeleirer i Norge under andre verdenskrig. Men kilden bærer preg av manglende geografisk kunnskap. Gossen er plassert i feil fylke. Dette er ikke et enkelttilfelle.
  80. ^ Kulturminnesøk.no
  81. ^ Kulturminnesøk.no
  82. ^ 100-åringen som vart tvinga til å bygge Noreg
  83. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. desember 2019. Besøkt 17. mars 2021. 
  84. ^ Barna fra Telavåg - fanger av det tredje riket. NRK
  85. ^ Vatneleiren 1940 - 1996. Utgitt av Hærens transportkorps. 1996.
  86. ^ * Sødal, Harald: Bare en vendte tilbake: Russiske krigsfanger på Sørlandet, 2006 ISBN 9788290581416
  87. ^ www.avtrykk.no
  88. ^ a b c d e f Andrew Backe: De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge1940-1945. s. 11.
  89. ^ Malnes, Lena (18. november 2016). «(+) Fangene på Guriløkka». Sande Avis (norsk). Besøkt 10. februar 2023. 
  90. ^ Lønneberg, Wictor (2016). Bak piggtråd i Vestfold. Larvik: W. Lønneberg. ISBN 978-82-690336-0-1. OCLC 1028514237. CS1-vedlikehold: Dato og år (link)
  91. ^ Rune Sørlie: Vestfold under krig og okkupasjon. 1984 NB
  92. ^ a b (på no) Djeveløya - Historie, http://www.side3.no/historie/djevelya/3423434188.html, besøkt 2018-11-20 
  93. ^ Bay, Eirik Gripp (2014). «The Front-sisters: A new take on Norwegian women in the German Red Cross of WWII» (PDF). University of Oslo. s. 88. Besøkt 16. mars 2015. 
  94. ^ Festningsverk.no. «Dødsleiren på Bolærne 1944». 
  95. ^ Opplysningstekst på stedet.
  96. ^ Andrew Backe: De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge1940-1945. Ref til muntlig kilde
  97. ^ Nevnes av Per Egil Hegge i Nicholas Berhells "Den siste hemmelighet".
  98. ^ a b c d e f g h i j k l m Andrew Backe: De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge1940-1945. s.12
  99. ^ https://base-elg.no/map/fangeleir-fagernesmoen-nes-i-adal
  100. ^ Joachim Grøgaar. Tre år under Kunze. (1945) Aschehoug
  101. ^ https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Tyske_fangeleire_i_Skedsmo Lokalhistoriewiki
  102. ^ festningsverk.no
  103. ^ Andrew Backe: De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1940-1945. s.12
  104. ^ https://milforum.net/node/17223
  105. ^ Dølaby, verdensby 2000
  106. ^ Andrew Backe:De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge1940-1945. s.12
  107. ^ Dølaby,verdensby 2000

Kilder

  • Norge under okkupasjonen : 25 rapporter med kartlegging og registrering av spørreundersøkelser og dokumentasjon. 1997
  • Bache, Andrew. [rapporten] «De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945. Oversikt over 709 krigsfange- og arbeidsleirer for utenlandske krigsfanger. Fordelt på 19 fylker» i Norge under okkupasjonen : 25 rapporter med kartlegging og registrering av spørreundersøkelser og dokumentasjon . Utgitt av prosjektet «Norge under okkupasjonen»
  • Kosnes, Eivind. Sør-Varanger. Fangeleirer, andre typer leirer og fengsler i tiden 1940-1944. Fangeleiroversikt for Sør- Varanger kommune utgitt i 2015.
  • Kosnes, Eivind. Fangeleirer i Finnmark under 2. Verdenskrig. Totaloversikt etter registrering, kartlegging og feltundersøkelser av fangeleirene i Finnmark fylke 2020.
  • Petersen, Joachim. 1992. Hitlers Polar Eisenbahn
  • Gunnar D. Hatlehol: Fangenskap og tvangsarbeid i det tyskokkuperte Norge 1940-1945 i Arbeiderhistorie: Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 2020

Eksterne lenker

  • www.fergusmurraysculpture.com
  • http://www.sovjetiske-krigsfanger.no/
  • v
  • d
  • r
Bakgrunn
Krigføring
Fanger og
flyktninger
Okkupasjonsmyndigheter
Motstand
I eksil
Frigjøring
og etterspill
Personer
på norsk side
på nazistisk side
Annet
  • Kategori
  • Se også: Portal:Andre verdenskrig
Autoritetsdata