Nytestamentlige apokryfer

Nytestamentlige apokryfer er religiøse tekster som er (eller foregir å være) skrevet innenfor det nye testamentes tidsramme og trosunivers – eller som en kommentar til dette, men som ikke er en del av Bibelens kanon.[1]

Det er ulike grunner til at de er apokryfer, dvs ikke er en del av kanon. Noen er vurdert som ikke autentiske, mens andre er preget av andre religiøse retninger, som f.eks. de gnostiske skriftene Maria Magdalenas evangelium og Filipsevangeliet.[2]

Ulike teksttyper

De nytestamentlige apokryfene deles gjerne inn i flere grupper som stort sett tilsvarer de tekstkategoriene som forekommer i det nye testamente:[3][4]

  • Apokryfe evangelier som f.eks. Jakobs hemmelige bok, Petersevangeliet og Tomas' barneevangelium
  • Historier om apostlenes gjerninger, som f.eks. Johannes' gjerninger, Paulus og Teklas gjerninger og Peters gjerninger.
  • Apostelbrev som f.eks. Apostlenes brev og Paulus' tredje brev til korinterne
  • Åpenbaringsbøker som Paulus' visjon og apokalypser som f.eks. Andre Enok (eller «Enoks apokalypse»)

Dagfinn Rian regner også Traktater som en femte kategori av nytestamentlige apokryfer.[4]

Referanser

  1. ^ Per Kværne og Kari Vogt (1992). Kunnskapsforlagets religionsleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 24. ISBN 8257304301. 
  2. ^ Maria Magdalenas evangelium : fire gnostiske skrifter. Oversatt og med et forord av Turid Nystøl Rian ; innledning ved Turid Karlsen Seim. Emilia forlag, 1996 / 2002. Av innholdet: Maria Magdalenas evangelium, Filipsevangeliet og Frelserens dialog. ISBN 82-7419-060-2 ; ISBN 978-82-7419-060-3
  3. ^ Apokryfer; Store norske leksikon
  4. ^ a b Rian, Dagfinn (1942-) (1996). Innføring i de apokryfiske bøker. Oslo: Det norske bibelselskap. s. 61-73. ISBN 82-541-0480-8. 


Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · LCCN · NKC