Multipleksing

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.

Multipleksing (MUX-ing) betegner innenfor telekommunikasjon det å kombinere to eller flere informasjonskanaler i en felles transmisjonsmedium ved å bruke maskinvare kalt en multiplekser (eller MUX). Det motsatte av dette er kjent som demultipleksing eller invertert multipleksing.

Historikk

George O. Squier (1863–1934) oppfant prinsippet i 1910 ved å bruke en bærefrekvens til å kombinere flere telefonsignaler i én telefonlinje.

Ulike former for multipleksing

I elektronisk kommunikasjon er de to basisformene av multipleksing tidsdelt multipleksing (TDM) og frekvensdelt multipleksing (FDM).
Innenfor optisk kommunikasjon kalles analog FDM bølgelengdemultipleksing, ofte omtalt med den engelske betegnelsen wavelength division multiplexing (WDM).
Innenfor koding av videosignaler er multipleksing prosessen med å kombinere flere lyd- og/eller bildestrømmer i en signalstrøm. Det motsatte av dette – å dele strømmene inn i sine opprinnelige separate signalstrømmer – kalles demultipleksing.
Innenfor spektroskopi brukes uttrykket for å indikere at et eksperiment er utført med en blanding av flere frekvenser på en gang, og at resultatet ble avdekket etter bruk av Fouriertransformasjon.