Modallogikk

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

En modal logikk er en logikk for å behandle modaliteter: konsepter som mulighet, umulighet og nødvendighet. Logikker for å behandle en rekke andre ideer, som etter hvert, tidligere, kan, kunne, skulle, burde og , blir også kalt modale logikker, siden de kan behandles på lignende måter.

Formelle modallogikker representerer modalitetene ved at man setter logiske operatorer på setningene. De grunnleggende modale operatorene er vanligvis {\displaystyle \Box } (eller L) for modaliteten nødvendig og {\displaystyle \Diamond } (eller M) for mulig. De er interdefinert slik:

p = ¬ ¬ p {\displaystyle \Diamond p=\neg \Box \neg p}

Dermed er det mulig at NN ble myrdet hvis og bare hvis det ikke er nødvendig at NN ikke ble myrdet. Tilsvarende er det nødvendig at NN ble myrdet hvis og bare hvis det ikke er mulig at NN ikke ble myrdet.

Sagt på en annen måte: Noe er mulig hvis og bare hvis det motsatte ikke er nødvendig, og vice versa.

Videre lesning

  • Hermann Ruge Jervell: Modal logikk. [Oslo]: Unipub forlag, [2002?] ISBN 82-7477-094-3


Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Stanford Encyclopedia of Philosophy · Stanford Encyclopedia of Philosophy · Nationalencyklopedin · GND · NKC · BNE