Melpomene

Melpomene
Melpomene på marmorrelieff fra første halvdel av 100-tallet e.Kr.
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΜελπομένη
ForeldreZeus og Mnemosyne
AspektTragedien
SymbolerTragisk maske, sverd
TeksterPseudo-Apollodorus: Bibliotheca
Hesiod: Theogonien
I andre mytologierMelpomene (romersk mytologi)

Melpomene (gresk: Μελπομένη; «å synge» eller «den som er melodiøs») er i henhold til gresk mytologi en av de ni musene, og Melpomene var opprinnelig gudinne for musikk, sang og dans, men i klassisk tid da hver av musene fikk tilskrevet særegne kunstneriske eller litterære sfærer ble Melpomene navngitt som muse for det tragiske drama.[1] Hennes navn er avledet fra det greske verbet melpô eller melpomai i betydningen «å feire med sang og dans».

Som muse for tragedien ble Melpomene framstilt i billedkunsten ved å holde en tragediemaske eller et sverd,[1] og tidvis bar hun en krans av eføy og bar sko kalt for kothornos[2] Eføykransen, sammen med vindruer, henspeilte på Dionysos, en gud assosiert med festivaler og teater.

Melpomene er som sine åtte søstre datter av Zeus og Mnemosyne. I gresk og romersk poesi var det tradisjon å påkalle gudinnen for å kunne dikte vakre lyriske fraser, se Horatius' Oder.[3][4]

Musene

De ni muser er:

Galleri

  • Melpomene, romersk mosaikk
    Melpomene, romersk mosaikk
  • Melpomene, romersk marmorstatue, 100-tallet e.Kr.
    Melpomene, romersk marmorstatue, 100-tallet e.Kr.
  • Melpomene, Ny Carlsberg Glyptothek, 100-tallet e.Kr.
    Melpomene, Ny Carlsberg Glyptothek, 100-tallet e.Kr.
  • Melpomene, romersk statue, Eremitasjen, St. Petersburg
    Melpomene, romersk statue, Eremitasjen, St. Petersburg
  • Melpomene, romersk marmorstatue, Louvre, ca. 50 f.Kr.
    Melpomene, romersk marmorstatue, Louvre, ca. 50 f.Kr.
  • Melpomene, gravering av Virgil Solis, 1562.
    Melpomene, gravering av Virgil Solis, 1562.
  • Melpomene, Dr. Vollmer's Wörterbuch der Mythologie aller Völker. Stuttgart, 1874
    Melpomene, Dr. Vollmer's Wörterbuch der Mythologie aller Völker. Stuttgart, 1874
  • Melpomene, Nicolas-René Jollain, 1700-tallet
    Melpomene, Nicolas-René Jollain, 1700-tallet
  • Ung kvinne holder krone, muligens Melpomene, Giovanni Martinelli, 1600-tallet
    Ung kvinne holder krone, muligens Melpomene, Giovanni Martinelli, 1600-tallet
  • Poesiens muse sørger over Voltaires død, Geneviève Brossard de Beaulieu, 1785
    Poesiens muse sørger over Voltaires død, Geneviève Brossard de Beaulieu, 1785
  • Melpomene, Elisabetta Sirani, 1600-tallet
    Melpomene, Elisabetta Sirani, 1600-tallet
  • Melpomene, detalj av veggmaleri av Edward Simmons, 1896
    Melpomene, detalj av veggmaleri av Edward Simmons, 1896

Referanser

  1. ^ a b «Melpomene», Theoi Project
  2. ^ «Cothurnus», Wiktionary
  3. ^ Seward, Anna: «Ode to Melpomene» Arkivert 10. november 2013 hos Wayback Machine. i: Gentleman's Magazine 55 (November 1785) 906.
  4. ^ Horace: The Odes Book III. Sitat: «as the first to re-create Aeolian song / in Italian verse. Melpomene, take pride, / in what has been earned by your merit, and, Muse, / willingly, crown my hair, with the Delphic laurel.»

Eksterne lenker

  • (en) Melpomene – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Melpomene – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • «Melpomene», Theoi Project
  • Warburg Institute Iconographic Database Arkivert 10. november 2013 hos Wayback Machine., database med ca 50 bilder av Melpomene
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Brockhaus Enzyklopädie · Nationalencyklopedin · VIAF · VIAF · GND · BNF · BNF (data) · SUDOC