Kveif
Kveif eller kveiv, på engelsk kalt coif, er en liten, hetteliknende lue som var vanlig i Europa i middelalderen. Hodeplagget ble vanligvis laget av lerret og var enkelt i snittet. Det satt tett inntil hodet, dekket ørene og nakken og ble knyttet fast med bånd under haken som en kyse. Opprinnelig ble kveif båret som et beskyttelsesplagg under krigernes ringbrynjehetter, men ble seinere også et sivilt plagg, først for menn, siden for begge kjønn.
I dag brukes kveif-liknende luer mest til barn og som små kyser og løse hetter til visse folkedrakter.
Historikk
Det har vært ulike typer knytteluer og små underhetter opp gjennom historien, og bruken og navnene varierer. Kraftigere kveifer av lær eller av foret eller vattert tøy ble båret som beskyttelse under ringbrynjer og hjelmer tidlig i middelalderen. Kveifer ble også båret under hatter og større luer. Det kunne for eksempel være under baretter, flate luer som var populære på 1400- og 1500-tallet, eller under ulike typer hodelin og andre hodeplagg for kvinner. Innendørs var det vanlig å bruke slike luer uten noe over, særlig for barn. Det gjaldt også eldre menn, som i England ofte bar svarte kveifer. Lua kunne for øvrig bæres med snorene bundet sammen oppå hodet.
På De britiske øyer ble kveif beholdt langt inn på 1800-tallet som hodeplagg for barn og kvinner på landet.
-
Kveif båret av mann ca. 1230. -
Mann iført kveif, sid skjorte, såkalt camisa, og myke sko. Illustrasjon fra et portugisisk middelaldermanuskript fra 1200-tallet. -
-
Utsnitt fra Pieter Breughel den eldres maleri Bondedans fra ca. 1568 viser en sekkepipespiller med kveif under baretten. -
Leonardo Loredan 1501 iført tradisjonell corno ducale, brokadekrone og symbol for dogen av Venezia, båret over en camauro, lue eller kveif av finvevd lerret. Maleri av Giovanni Bellini (1430–1516). -
Thomas Howard, 3. hertug av Norfolk omkring 1540 bærer en svart barett over en svart coif, en liten innerlue som dekker ørene, men er uten hakesnor. Han er ellers kledt i tidsriktig schaube, en type bred pelsjakke, og har ordenstegn fra Hosebåndordenen om kraven.
Etymologi
Ordet kveif, også i former som kveiv, kofri, koffri'[1] og kefja, kommer fra gammelnorsk og er i slekt med det engelske coif som begge stammer fra det franske ordet coif(fe) som betyr «lue» eller «hodetøy». Coiffe skal i sin tur komme fra det latinske cofea, «hjelm», og er i slekt med fransk coiffure, «frisyre». I italiensk kalles kveif cuffia.
Ordet kveiv har på norsk også blitt brukt om et høyt, bispelueliknende seremonielt stasplagg brukt tidlig i middelalderen.
Coif
På engelsk brukes ordet coif[2] om flere typer hodeplagg som minner om middelalderens hetteluer. Coif betegner også en spesiell lue som ble båret under slør, for eksempel av nonner. Coif kan også være et hvitt hodeplagg som var verdighetstegn for visse britiske advokater, såkalte serjeants-at-law, fram til 1800-tallet. Coif blir også brukt som betegnelse på denne gamle advokatstanden. Coif brukes i tillegg om en solid hue av stål, lær eller vattert tøy som ble båret under en hjelm eller ringbrynjehette. Ordet brukes tidvis også om selve brynjehetta.
Se også
- Hølk (høllik, hyllik, hylk), enkel barnelue eller damehette i eldre tid
- Kyse, løs hette som knyttes under haken
- Hette
- Lue
- Kalott, lite hodeplagg med rund pull uten skygge
- Camauro, tilsvarende pavelue, oftest rød
