Koronar hjertesykdom

Koronar hjertesykdom forekommer når koronararteriene blir for trange. Dette kan føre til mangel på blodforskyvning til hjertemuskelen, hvilket igjen kan føre til hjertekramper og/eller hjerteinfarkt.

Koronar hjertesykdom er en felles betegnelse for Angina pectoris (hjertekramper) og hjerteinfarkt.

Begge skyldes at blodårene som forsyner hjertemuskelen med blod, koronararteriene, er blitt trange. Røyking, kjøtt og dyreprodukter øker risikoen for å utvikle koronar hjertesykdom både hos menn og kvinner. Vitamin E har en viss forebyggende effekt.[trenger referanse]

Koronar hjertesykdom kan fastsettes ved hjelp av kardiell CT eller hjertekateterisering. Kardiell CT gjennomføres ved å gi pasienten en intravenøs kontrastvæske, og deretter gjennomføre et scan. Fordelen med CT er at det ikke innebærer noen kirurgiske inngrep, mens fordelen med hjertekateterisering er at det kan utføres samtidig som en eventuell operasjon.[1]

Referanser

  1. ^ «CT av hjertet». NHI. 12. juni 2019. Besøkt 27. februar 2023. 
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
  • v
  • d
  • r
Helsemessige forbehold
Helsenotis
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica · GND · LCCN · NKC · BNE