Klimarettferdighet

Objektivitet: Artikkelen vil bli bedre dersom den f.eks. utvides med de fire ulike definisjonene av begrepet som er gjengitt i den engelske artikkelen, i stedet for å bruke subjektive/kildeløse resonnement om hva begrepet muligens kan bety. Referansene bygger i altfor høy grad på partiske primærkilder. Det trengs uhildede sekundærkilder. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.

Klimarettferdighet er et begrep som brukes^{[av hvem?]} for å analysere klimaendringene ut ifra et etisk perspektiv.

Begrepet brukes også juridisk,^{[av hvem?]} gjennom rettferdighet i anvendelse og utvikling av lover og regler på området klimaendringer.

Begrepets historie

I 2000 ble den første internasjonale samlingen, Climate Justice Summit, arrangert i Haag i Nederland. Dette skjedde parallelt med FNs klimakonferanse 2000, den sjette i rekken, også kalt COP6. Climate Justice-samlingen uttalte at «Vi fastslår at klimaendringene er et spørsmål om rettigheter. Dette påvirker vår hverdag, vår helse, våre barn og våre naturressurser. Vi skal bygge allianser mellom stater og over grenser, for å motarbeide klimaendringene ved å foreslå og argumentere for en praksis for bærekraftig utvikling.»^[1]
The Durban Group for Climate Justice ble opprettet i 2004 da representanter fra organisasjoner og folkebevegelser fra en rekke land møttes i Durban, Sør-Afrika, for å diskutere metoder for å motarbeide klimaendringene.^[2]
Climate Justice Now! er en internasjonal koalisjon av nettverk og organisasjoner som driver kampanjer for klimarettferdighet. Koalisjonen ble grunnlagt i Bali i Indonesia samtidig med FNs klimakonferanse 2007 (COP13).
I 2008 fokuserte Global Humanitarian Forum på klimarettferdighet under sitt årlige møte i Genève i Sveits.^[3]
Climate Justice Action Network ble grunnlagt under mobiliseringen^[klargjør] fram mot FNs klimakonferanse 2009 (COP15), og organiserte sivil ulydighet og direkte aksjoner^[klargjør] under klimakonferansen. Slagordet «system change not climate change» ble benyttet av mange aktivister.^[4]^[5]^[6]

I april 2010 ble det avholdt World People's Conference on Climate Change and the Rights of Mother Earth i Tiquipaya, Bolivia, på utsiden av byen Cochabamba. Konferansen samlet sivilsamfunn og regjeringer – arrangert av bolivianske myndigheter. Temaer relatert til klimarettferdighet ble diskutert, med resultatet «People's Agreement calling for a Universal Declaration on the Rights of Mother Earth and an International Climate and Environmental Justice Tribunal».^[7]

Klimarettferdighet var også et tema i forhandlingene mellom i- og u-land, under FNs klimakonferanse 2011 (COP17)^[8]

Referanser

^ Climate Institute, 'Climate Justice Movements' «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. mars 2012. Besøkt 18. februar 2012.
^ Durban group for Climate Justice «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. mars 2012. Besøkt 18. februar 2012.
^ The Global Humanitarian Forum Annual Meeting 2008 «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. august 2011. Besøkt 18. februar 2012.
^ Climate Justice Now statement http://climatevoices.wordpress.com/2010/11/29/call-for-%E2%80%9Csystem-change-not-climate-change%E2%80%9D-unites-global-movement/
^ Klimaforum declaration «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. februar 2012. Besøkt 18. februar 2012.
^ Indymedia article http://www.indymedia.org/pt/2009/12/932387.shtml Arkivert 1. desember 2018 hos Wayback Machine.
^ World People’s Conference on Climate Change and the Rights of Mother Earth, People's Agreement http://pwccc.wordpress.com/support/
^ Durban og klimarettferdighet http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1012/thread220550/#post_220805^{[død lenke]}