Kjerringøy handelssted

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Det er ønskelig med referanser løpende i tekst, spesielt etter fakta og påstander.
Kjerringøy handelssted
Foto: Harald Groven
Kjerringøy handelssted i 1948.
Foto: Halvor Vreim / Riksantikvaren
Kjerringøy handelssted i 1948.
Foto: Halvor Vreim / Riksantikvaren

Kjerringøy handelssted ligger ved ei naturlig havn på Kjerringøy i Bodø kommune i Nordland fylke. Handelsstedet er fredet av Riksantikvaren og fremstår som komplett med 15 bevarte bygninger. Driften ble avviklet på slutten av 1950-tallet og kjøpt av Nordlandsmuseet i 1959. Nordlandsmuseet driver nå handelsstedet som museum, med omvisninger og arrangementer i sommersesongen.

Historie

På 1600-tallet var stedet et skipperleie og markedsplass. Johannes Staalenius Bernhoft overtok Kjerringøy som krongods etter 1750, og skal være den som først oppførte bygninger på handelsstedet. Han drev med jektefart, handel og hadde gjestgiveri. Hans sønn Adam Hubøl Schorut Bernhoft fikk gjestgiverbevilling i 1791.

I 1803 døde Adam Bernhoft og handelsstedet ble kjøpt av Christian Lorentzen Sverdrup. Med ham starter en oppgangstid for stedet som etter hvert innebar krambodshandel, gjestgiveri, gårdsdrift, jektefart, fiskeoppkjøp, dampskipsekspedisjon, telefon og poståpneri. Han bygde flere av husene som kan ses i dag. Da Sverdrup døde overtok hans svigersønn Jens Nicolai Ellingsen, som var gift med Sverdrups eldste datter Anna Elisabeth Sverdrup. Ellingsen oppførte også noen bygninger på handelsstedet. Han døde barnløs i 1855 og Anna Elisabeth overtok driften alene frem til 1859. Da giftet hun seg med den talentfulle krambodsbetjenten på handelsstedet: Erasmus Benedikt Kjerschow Zahl.

Med Zahl starter den virkelige storhetstiden for handelsstedet. Han var en dyktig forretningsmann, skipsreder og godseier. Under hans tid ble Kjerringøy et av de rikeste handelsstedene i landsdelen. Da Zahl døde overtok slektninger handelsstedet, og skalerte ned driften til kun gårdsdrift og landhandel.

Forfatteren Knut Hamsun lot seg inspirere av miljøet rundt Kjerringøy i flere av sine romaner, og flere av filmatiseringene er gjort der.

Galleri

  • Kjerringøy handelssted i 2010 Foto: Olav Finstad
    Kjerringøy handelssted i 2010
    Foto: Olav Finstad
  • Kjerringøy handelssted Foto: Øyvind Nohr Søderbom
    Kjerringøy handelssted
    Foto: Øyvind Nohr Søderbom

Litteratur

  • Halvor Vreim: Kjerringøy handelssted fra bokhylla.no
  • Astrid Bugge: Ryer og underskjørt fra Kjerringøy fra bokhylla.no

Eksterne lenker

  • Offisielt nettsted Rediger på Wikidata
  • (en) Kjerringøy handelssted – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Kjerringøy handelssted[død lenke] fra Olavsrosa
  • (no) «Kjerringøy handelssted». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · VIAF · Riksantikvaren kulturminne