Hardangervidda nasjonalpark
| Hardangervidda nasjonalpark | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Ligger i | |||
| Område | Buskerud, Telemark, Vestland | ||
| Nærmeste bosetning | Eidfjord, Haukeliseter | ||
| Areal | 3 422 km²[2] | ||
| Opprettet | 1981 | ||
 Hardangervidda nasjonalpark 60°08′00″N 7°30′00″Ø | |||
Hardangervidda nasjonalpark på Commons | |||
Hardangervidda nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ligger innenfor Hardangervidda, Nord-Europas største høyfjellsplatå, i fylkene Buskerud, Telemark og Vestland. Parken ble opprettet ved kgl. resolusjon 10. april 1981, for å «verne ein del av eit særleg verdfullt høgfjellsområde på ein slik måte at landskapet med planter, dyreliv, natur- og kulturminne og kulturmiljøet elles vert bevart, samstundes som området skal kunne nyttast for landbruk, naturvenleg friluftsliv og naturoppleving, jakt og fiske og undervisning og forsking»[3] og den dekker et område på 3 422 km².[4]. Forskriften trådte i kraft 1. juni 1981.
Nasjonalparken er Fastlands-Norges største, og strekker seg fra Numedal og Uvdal i øst og Røvelseggi i Ullensvang i vest. Den ligger i kommunene Ullensvang og Eidfjord i Vestland fylke; Vinje og Tinn i Telemark fylke og kommunene Hol og Nore og Uvdal i Buskerud fylke; og den grenser opp til Møsvatn Austfjell landskapsvernområde og Skaupsjøen/Hardangerjøkelen landskapsvernområde, og Bjoreidalen naturreservat.
Flora og fauna
Nasjonalparken representerer et særlig verdifullt høyfjellsområde. Den er viktig som tilholdssted for Europas største villreinstamme, og er sørligste utpost for fjellrev, snøugle og mange andre arter av arktiske planter og dyr. Nasjonalparken er også kjent for sine tallrike vann og vassdrag med fin fjellørret.
Kulturminner
På vidda finnes det mange fangstanlegg fra tidligere tiders jakt på elg og rein.
Nordmannsslepa, som er de eldste ferdselrutene innlands mellom Østlandet og Vestlandet, går tvers over vidda.
Forvaltning og bruk av området
Hardangervidda er et populært turmål for mange og DNT (Den Norske Turistforeningen) har mange turisthytter der. I påsken er det populært for mange å gå fra hytte til hytte på Hardangervidda.
Referanser
- Fotnoter
- ^ a b c d e f g faktaark.naturbase.no, besøkt 17. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Hardangervidda Nasjonalpark». Naturbase. Miljødirektoratet. Besøkt 17. juli 2019.
- ^ Lovdata.no: Verneforskriften
- ^ (no) Hardangervidda nasjonalpark i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
- Litteratur
- Per Roger Lauritzen og Rigmor Solem. Hardangervidda : med Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde og Møsvatn austfjell landskapsvernområde. Gyldendal, 2007 (Norges nasjonalparker; 1) ISBN 978-82-05-37030-2
- Georg Hagen. Alt du bør vite om Hardangervidda. 2007. (Aschehoug reiseguider) ISBN 978-82-03-23452-1
- Tore Qvenild. Hardangervidda : fiske og fjelliv. Bokklubben villmarksliv, 2004 ISBN 82-7643-334-0
- Den Norske turistforenings årbok 1998. Tema: Hardangervidda
- Svein Grønvold, Espen Bratlie og Tor Møllebak. Hardangervidda. Gyldendal fakta, 1998. (Gyldendals fjellguider). ISBN 82-05-25139-8
- Per Roger Lauritzen. Hyttene på Hardangervidda og i Skarvheimen. Boksenteret, 1998 ISBN 82-7683-193-1
- Svein Indrelid. Fangstfolk og bønder i fjellet : bidrag til Hardangerviddas førhistorie 8500-2500 år før nåtid. Universitetets oldsaksamling, 1994 ISBN 82-7181-118-5
- Claus Helberg. «Hardangervidda» I: Den norske turistforenings årbok 1969.
Eksterne lenker
- Turinformasjonsside om Hardangervidda hos UT.no.
- (no) -nasjonalpark/ Hardangervidda nasjonalpark på Miljødirektoratets temasider om nasjonalparkene
- VisitNorway, Hardangervidda
- Hardangervidda natursenter i Eidfjord, Vestland
- Hardangervidda nasjonalparkrute
- Fuglelivet på Hardangervidda
- Plantelivet på Hardangervidda
