Gudsdom

Ildprøve, slik Gustave Doré tenkte seg den.

En gudsdom eller et ordal (middelalderlatin ordalium, jfr engelsk ordeal,[1] «prøvelse») var en dom for å avgjøre en persons uskyld, og inngikk i den hedenske arven som levde videre inn i middelalderen, deriblant «vannprøven» som mistenkte trollfolk ble utsatt for, tvekamper og «båreprøven», der man håpet å løse drapssaker ved å la mistenkte defilere forbi offeret, i håp om at den dødes sår ville begynne å blø når gjerningspersonen nærmet seg, jfr Hagen ved den døde Siegfried i Nibelungenlied. I 895 lot en tysk synode en strid mellom bispene i Bremen og Køln avgjøres ved tvekamp.[2]

Prosedyre innebar ofte at en part beviste sin uskyld eller arverett ved å gjennomgå en risikofylt eller potensielt dødbringende prøve, under den antatte forutsetning at en guddom bistår.

«Gudsdom» er en oversettelse av det mellomlatinske iudicium dei eller iudicium divinum, som ble overtatt i europeiske folkespråk under innflytelse av ordformer som det gammelhøytyske ordel, det gammelengelske ordāl og det mellomlavtyske godis ordil.

Mest kjent er «vannprøven»[3] og jernbyrd som Inga fra Varteig gjennomgikk. Harald Gille gikk over ni glødende plogjern for å bevise at han talte sant når han hevdet å være sønn av Magnus Berrføtt.[4] En annen gudsdom var «kjelfang» (av tysk Kesselfang) der den anklagede med blottet arm skulle ta opp en ring eller stein fra en kjel fylt med kokende vann.[5]

Ordet ordal benyttes som synonym for «gudsdom». Systemet ble bekjempet av kirken; i 1215 forbød fjerde laterankonsil i kanon 18, Sententiam sanguinis, enhver geistlig medvirkning i slik praksis.[6]

Referanser

  1. ^ ordeal, etymonline.uk
  2. ^ Hartvig Frisch: Europas kulturhistorie bind 2 (s. 302), Gyldendal norsk forlag, Oslo 1963
  3. ^ Hagen, Rune Blix: «vannprøven» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. november 2022 fra [1]
  4. ^ «jernbyrd» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. november 2022 fra [2]
  5. ^ Dansk: Kedelfang
  6. ^ Kenneth Pennington: The Fourth Lateran Council, its Legislation, and the Development of Legal Procedure, CUA

Litteratur

  • Bartlett, Robert (1986). Trial by Fire and Water: The Medieval Judicial Ordeal. Oxford: Clarendon Press. ISBN 9780198219736. OCLC 570398111. 
  • Glitsch, Heinrich (1913). Mittelalterliche Gottesurteile. Leipzig: R. Voigtländer. OCLC 10741467. 
  • Kadri, Sadakat (2005). The Trial: A History from Socrates to O.J. Simpson. New York: Random House. ISBN 9780375505508. OCLC 624723889. 
  • Kaegi, Adolf (1887). Alter und Herkunft des germanischen Gottesurteils. Zurich: s.n. OCLC 82221961. 
  • Lea, Henry C. (1866). Superstition and Force. Philadelphia: Collins, Printer. OCLC 18128359. 
  • Miller, William Ian (1988). «Ordeal in Iceland». Scandinavian Studies. 60 (2): 189–218. JSTOR 40918943. 
  • Pilarczyk, Ian C. (1996). «Between a Rock and a Hot Place: Issues of Subjectivity and Rationality in the Medieval Ordeal by Hot Iron» (PDF). Anglo-America Law Review. 25: 87–112. 

Se også

Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica · Encyclopædia Universalis · NKC