Groruddalen

Flyfoto av Groruddalen
Foto: C. Hill, 2010
Linderud gård, 2008
Skansen Terrasse.jpg
Skansen Terrasse

Groruddalen er fellesbetegnelse for Oslos nordøstre bydeler. Det kan avgrenses av Østmarka i øst, Gjelleråsmarka i nord, Lillomarka i vest, og en tenkt linje omtrent fra Bjerke via Økern til Bryn i sør.[1] Omfattes stort sett av bydelene Bjerke, Alna, Grorud og Stovner.

Dalstrøket ligger i det tidligere Østre Aker sogn i Aker kommune og het tidligere Akersdalen. Inntil 1960 var Groruddalen betegnelsen på elvedalen fra Alnsjøen langs Alnaelva frem til Bryn.[2] Navnet har også vært brukt om bakken fra Grorud stasjon opp til Grorud gård, og om bakken mellom Fossumbekken og Grorud stasjon.[3] I 1960 foreslo redaktøren av Akers Avis/Groruddalen å bruke navnet Groruddalen om dalføret fra ringveien til bygrensen.

Navnet har sammenheng med at Grorud lenge var det viktigste sentrum for befolkningen i deler av dalen. Grorud er et gammelt industritettsted, og der har det vært drevet både sagbruk, bergverk og tekstilproduksjon. Grorud fikk jernbanestasjon i 1854, skole i 1900 og kirke i 1902. Grorud var altså et sentrum for dalen på flere måter.

Bydeler

Ammerudlia borettslag
Svarttjern på Romsås, 2008.

Fire av Oslos bydeler regnes til Groruddalen; Bjerke ligger i vest, Alna i sør, Grorud i nord og Stovner i øst.

Kommunikasjon

Vei- og baneforbindelser går hovedsakelig langs med dalen. T-banelinje 2, Furusetbanen og Europavei 6 går langs dalen i sør. I dalbunnen går Hovedbanen og Riksvei 163 Østre Aker vei. Nordsiden er betjent av T-banelinje 5, Grorudbanen og Riksvei 4 Trondheimsveien. Det er også vei- og bussforbindelser og som går på tvers av Groruddalen.

Befolkning og bebyggelse

Gårdshus mellom høye blokker, på Rødtvet i Grorud bydel.

Groruddalen rommer flere drabantbyområder med høye og lave blokker, i tillegg til områder med småhus, rekkehus og villabebyggelse. Dalbunnen, og spesielt området rundt Alnabru er preget av industri og Jernbanens lagerområde.

Området har en befolkning på rundt 140 000 [4], altså mer enn hver femte Oslo-innbygger. Hovedtyngden av befolkningen bor i dalsidene mot nord og sør, mens befolkningstettheten i midten er noe lavere. En storstilt boligbygging på 1960- og 1970-tallet hevet folketallet og skapte om landbruks- og småindustrimorådene om til drabantbyer fra 1960-tallet [5]. På alle kanter er Groruddalen omkranset av Oslomarka: Lillomarka og Østmarka. De fleste beboere har mindre enn 15 minutters gangavstand til skog – skiløyper, badevann og andre rekreasjonsmuligheter.

Sammen med Søndre Nordstrand, har Groruddalen høy andel innbyggere født i utlandet eller med foreldre født i utlandet [6]. I enkelte strøk eller delbydeler ligger andelen innvandrere på mer enn 50 prosent[7].

I 2007 begynte Staten og Oslo kommune en felles satsing over ti år for å bedre miljøforhold samt levekår i Groruddalen. Dette tiltaket, kalt Groruddalssatsningen, ble videreført og skal vare fram til 2026 [8].

Historie

Eldre tider

Den tidligste bosetningen i området stammer sannsynligvis fra jernalderen[9]: det finnes blant annet helleristninger på Furuset, tre skålgroper i Kristofer Robins vei 23, gravrøyser under RøverkollenRomsås og på Stovner. Det har blitt drevet jordbruk i området i alle fall i fire tusen år eller mer. Området har i lange tider vært en viktig gjennomfartsåre for folk som skulle inn til Oslo, og for folk som skulle på pilegrimsreise til Nidaros. Andreas Holmsen daterer de 39 kjente gårdsnavnene i Groruddals-området til å være 14 fra middelalderen, 7 fra vikingtiden og 2 eldre.[10] Svartedauden fór ille med Groruddalen: bare Bredtvet sto noenlunde vitalt igjen[trenger referanse].

Fra 1600-tallet av oppsto etter hvert en variert industri i Groruddalen. Den første var sagdrift langs Alna, fra 1700 bergverksdrift ved Alnsjøen. Steindrift, særlig av groruditt ble viktig særlig fra 1840-årene av. Både groruditten og teglverkene i Groruddalen har bidratt til byggingen av Oslo - og til byer på kontinentet.

De første tettstedene

Mellomgården borettslag på Rødtvet.

Den første litt mer bymessige bebyggelsen i Groruddalen kom rundt 1900, i tilknytning til jernbanestasjonene på Bryn og Grorud. Likevel fortsatte Groruddalen å være hovedsakelig et jordbruksområde i mange tiår: i 1950 var det fremdeles drift ved 40 gårder i området. Grorudbanen ble bygget i 1966 og forlenget til Vestli i 1975. Furusetbanen kom i 1970.

Flaen, Kalbakken, Grorud og Veitvet ble bebygd med blokker på 1950-tallet. På 1960-tallet ble Ammerud, Rødtvet, Tveita og Haugerud bebygget. De siste områdene som ble blokkbebyggelse var blant annet Stovner, Furuset, Romsås og Ellingsrud.

Kulturminner

Det ble blant annet i forbindelse med Groruddalssatsingen arbeidet med å dokumentere, sette i stand og informere om Groruddalens mange kulturminner. Til godt ut i etterkrigstida var store deler av Groruddalen landbruksområder, og mange av de gamle gårdsbygningene er intakte. I tillegg er det mye industrielle kulturminner, og enkelte oldtidsfunn.

På Grorud ble det i 2012 åpnet et museum for formidling av steinhoggernes liv. Det ligger i de gamle arbeiderboligene i Grorudveien.[11]

Galleri

  • Oslo nord og nordvest sett fra Kolsås, med litt av Groruddalen i bakgrunnen Foto: C. Hill, 2007
    Oslo nord og nordvest sett fra Kolsås, med litt av Groruddalen i bakgrunnen
    Foto: C. Hill, 2007
  • Alnabru er et av de mer industrielle områdene i Groruddalen
    Alnabru er et av de mer industrielle områdene i Groruddalen
  • Ammerud sett fra øst Foto: C. Hill, 2007
    Ammerud sett fra øst
    Foto: C. Hill, 2007
  • Bydel Bjerke, med Linderud og Veitvet sett fra Kalbakken Foto: C. Hill, 2007
    Bydel Bjerke, med Linderud og Veitvet sett fra Kalbakken
    Foto: C. Hill, 2007
  • Østre Aker vei, Riksvei 163, skjærer igjennom Groruddalen fra Økern til Høybråten Foto: C. Hill, 2007
    Østre Aker vei, Riksvei 163, skjærer igjennom Groruddalen fra Økern til Høybråten
    Foto: C. Hill, 2007
  • Veitvet med utsikt til bydel Alna, og Veitvet skole nærmest. Foto: John B. Larsen, 2007
    Veitvet med utsikt til bydel Alna, og Veitvet skole nærmest.
    Foto: John B. Larsen, 2007
  • Grorudparken like etter åpning i 2013.
    Grorudparken like etter åpning i 2013.
  • Scenen under GranittRock i 2010. Foto: C. Hill, 2010
    Scenen under GranittRock i 2010.
    Foto: C. Hill, 2010
  • Greibanen på Rødtvet, 2013.
    Greibanen på Rødtvet, 2013.
  • Kuben yrkesarena er plassert på Økern i Groruddalen. Foto: Kuben yrkesarena, 2015
    Kuben yrkesarena er plassert på Økern i Groruddalen.
    Foto: Kuben yrkesarena, 2015
  • Furuset 1890
    Furuset 1890
  • Furuset 2008
    Furuset 2008
  • Alnaelva. Bildet er tatt på Alnabru. Foto: Torstein Frogner
    Alnaelva. Bildet er tatt på Alnabru. Foto: Torstein Frogner

Kjente groruddøler

Fotnoter

  1. ^ (no) «Groruddalen» i Store norske leksikon
  2. ^ Heide, Eivind (1980). Groruddalen. Oslo: Tiden. s. 11. 
  3. ^ Heide, Eivind (1980). Groruddalen. Tiden. s. 199. 
  4. ^ Groruddalen i SNL[død lenke]
  5. ^ "Oslo får drabantbyer" på Norgeshistorie[død lenke]
  6. ^ Innvandreres demografi og levekår, SSB[død lenke]
  7. ^ Innvandreres demografi og levekår, SSB[død lenke]
  8. ^ Om Groruddalssatsningen, Oslo kommune
  9. ^ Thuesen 1980:25
  10. ^ Thuesen 1980:27
  11. ^ «Åpning av museet, fra Ditt Oslo, desember 2012». Arkivert fra originalen 1. februar 2014. Besøkt 23. januar 2014. 

Kilder

  • Artikkel om Groruddalen på Lokalhistoriewiki
  • Heide, Eivind 1980: Groruddalen, Tiden norsk forlag, Oslo
  • Holden, Finn 2003: Akergårder i Oslo – en landsens byhistorie, Andersen & Butenschøn AS
  • Thuesen, Nils Petter 1980: «Fortidsminner i Groruddalen», i Heide, Eivind: Groruddalen, Tiden norsk forlag, Oslo
  • Thuesen, Nils Petter 1980: «Den eldste gardshistorien», i Heide, Eivind: Groruddalen, Tiden norsk forlag, Oslo
  • Oslo byleksikon 1987
  • Oslo byleksikon 2000

Se også

Eksterne lenker

  • Oppdag Groruddalen - et nettsted for Groruddalens kulturminner
  • Offisiell side for Groruddalssatsingen
  • "Sosiale utfordringer", lederartikkel i Akers avis Groruddalen 2006
  • Groruddalen Historielag
  • Groruddalen og Søndre Nordstrand. Statistikkgrunnlag for Groruddalssatsningen og Handlingsprogrammet for Oslo Sør.Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten, Notatserien 3/2008. 201 sider. Gir detaljert befolknings- og levekårsstatstikk for bydeler og delområder (drabantbyer og strøk) (lest 31. mars 2009)
  • Oslopuls.Aftenposten – Oslo skal vokse i Groruddalen – «Innen 2030 kan Oslo få 200.000 nye innbyggere. Mer enn 70.000 av dem skal bosette seg i Groruddalen» (05.04.11)
  • Groruddalen Rotary Klubb
  • Ja, vi elsker Groruddalen Arkivert 20. november 2012 hos Wayback Machine.
  • Historiske turtips i Groruddalen
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Oslo Byleksikon · VIAF · LCCN