Gjetholbatteriet
Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.
| Gjetholbatteriet | |||
|---|---|---|---|
 Muren på Geitholbatteriet i 2005 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Drammen | ||
| Kart | |||
 Gjetholbatteriet 59°45′34″N 10°02′29″Ø | |||
Gjetholbatteriet, på folkemunne ofte omtalt som Batteriet, er et befestningsanlegg som ligger i fjellsiden bak Nedre Eiker kirke. Anlegget ble påbegynt i 1898 for forsvar av Drammensdalen og inngikk som ett av mange batterianlegg som ble bygget i årene 1898-1903 for det tilfelle at det kom til krig mot Sverige. Geitholbatteriet inngår som ett av anleggene i Drammenslinjen. De to andre var Bragernesåsen østre og vestre batteri i Drammen. Disse batteriene med en skuddvidde på ca. 6500 m kunne dekke Kobbervikdalen og Konnerud, men ikke hindre en kryssing av Drammenselven lenger mot vest enn til ca. der en finner Solberg skole (Drammen) i dag. For å sikre Drammenselven ytterligere valgte en å bygge en skanse på Solbergfjellet, på Geithol. I en høyde av 85 moh. ble det bygget et anlegg fordelt over tre nivåer, hvert med standplass for to kanoner. Arbeidet ble utført av lokale bygdefolk under oppsyn av artillerioffiserer fra Hvalsmoen.
Bestykningen var hurtigskytende franske feltkanoner av fabrikat Schneider Canet, kaliber 7,5 cm, M1898. Primært skulle batteriet dekke veien Hagatjern – Mjøndalen, men kunne også rettes mot øst i samvirke med Vestre batteri på Bragenesåsen og mot vest i retning Hokksund eller Hougsund som var datidens navn.
Batteriet ble utført med et brystvern på ca. 0,9 m. De første 0,6 m som en stenmur ar rådkilt granitt med en fylling på toppen og i front av grus og jord. Høydeforskjellen mellom standplassene er ca. 1 m med ramper for fremføring av kanonene. Anlegget er i dag (2010) noe preget av tidens tann idet enkelte deler har fått en noe «rundere form».
En særegenhet ved Geitholbatteriet er en 120 m lang dekket vei inn til anleggets venstre fløy. Denne ga en viss beskyttelse ved innrykk og uttrykk og kunne tjene som oppstallingsplass for hester og vogner. Veien er delvis nedsprengt og med en brystvernsmur. Dette ga en dekning på ca. 2 m, noe som er i minste laget og stridsinstruksen anbefaler at veien kamufleres med bar og kvist. En annen særegenhet er et felt med lyst fjell like bak batteriet. Dette kunne tjene som anvisning av batteriets posisjon og ble anbefalt kamuflert.
Batteriet skulle settes opp med ca. 100 mann. Derav fire offiserer, syv underoffiserer og 87 konstabler og menige. Hver kanon var oppsatt med en kanonkommandør og seks mann.
Til transport av kanoner, ammunisjon og utstyr trengtes 65 hester. Mannskaper og hester skulle innkvarteres ved Solberg gård og Solberg Spinderi.
I 1965 ble Geitholbatteriet overdratt fra Forsvarsdepartementet til Nedre Eiker kommune og holdes vedlike av Solbergelvas velforening. Flaggstang ble oppsatt i første halvdel av 1950-tallet.
1905 - 2005 - Unionsoppløsningen
I 1955 startet Solberg Musikkorps en tradisjon: i juni hvert år arrangeres Batteristevnet til minne om Unionsoppløsningen. I senere år har også Eiker Historielag og Eiker Arkiv gått inn som medarrangører. Den 7. juni 2005 var det et større arrangement til minne om 100-årsjubileet for Unionsoppløsningen.
Kilder
- Artikkel av Anne Gallefos Wollertsen cirka 2002 på nettstedet til Eiker Arkiv basert på Anleggsinstruks fra Forsvarsmuseet på Akershus og artikkel av Stig Sundkvist
- Gjermund Glittfjell, Eiker Arkiv
Eksterne lenker
Geithol skanse på Lokalhistorie
