Chibchanske språk

De chibchanske språkas utbredelse i dag (gule prikker) og deres sannsynlige utbredelse på 1500-tallet (gule områder)

RegionMellom-Amerika, fra østlige Honduras til nordlige ColombiaAntall brukereCa. 250 000Lingvistisk
klassifikasjonEgen språkfamilie, eller muligens en undergruppe av lenmichíspråkVidere inndelingInndelingPaya
Votisk
Istmisk
MagdalenskSpråkkoderISO 639-5cbaGlottologchib1249

Portal: Språk

Chibchanske språk er en språkfamilie i Mellom-Amerika og nordlige Sør-Amerika. De chibchanske språka snakkes fra østlige Honduras i nord, til nordlige Colombia og nordvestlige Venezuela i sør, noe som også omfatter områder i Nicaragua, Costa Rica og Panama. Det er i dag 16 chibchanske språk som fremdeles er i bruk. De snakkes til sammen av over 250 000 mennesker. Det historisk viktigste chibchanske språket, muisca, også kjent som chibcha, ble snakka av innbyggerne i Bogotá da europeerne invaderte Amerika, og er i dag utdødd. De største chibchanske språka i dag er guaymí og kuna, som begge hovedsakelig snakkes i Panama.

De chibchanske språka har utvikla seg fra urchibchansk og stammer sannsynligvis opprinnelig fra området rundt grensa mellom Panama og Colombia, hvor man finner den største variasjonen av chibchanske språk. De chibchanske språka har tidligere blitt assosiert med andre språkfamilier i den makrochibchanske hypotesen, som i dag er avvist av de fleste forskere. De siste åra har det imidlertid blitt funnet mulige beviser for at de chibchanske språka likevel er i slekt med misumalpaspråk og lencaspråk, som tradisjonelt har blitt regna som uavhengige språkfamilier, og at de dermed utgjør en undergruppe av en språkfamilie som kalles lenmichíspråk.

Utbredelse

Språk	Alternative navn	Land	Antall brukere (Ethnologue)^[1]	Antall brukere (Quesada)^[2]
Paya	pech	Honduras	990 (1993)	600
Rama		Nicaragua	24 (1989)	24
Maleku	guatuso	Costa Rica	750 (2000)	365
Bribri		Costa Rica	11 000 (2002)	6 000
Cabécar		Costa Rica	8 840 (2000)	2 500
Boruca	brunca	Costa Rica	5 (1986)	1
Teribe	naso	Panama Costa Rica	3 000 (1996)	1 500
Ngäbere	guaymí, ngäbe, movere, move	Panama Costa Rica	169 000 (2000)	150 000
Buglere	bocotá	Panama	2 500 (1985)	2 500
Kuna		Panama Colombia	58 300 (2000)	70 000
Ika	bíntucua, arhuaco	Colombia	8 000 (2009)	8 000
Damana	malayo, arsario, guamaca, sanká, marocasero	Colombia	1 850 (2007)	2 800
Kogi	kaggabba, cágaba	Colombia	11 000 (2007)	7 000
Tunebo	uwcuwa	Colombia	3 550 (2000)	1 800
Chimila	ette taara	Colombia	2 000 (2006)	2 000
Barí	uwcuwa	Colombia Venezuela	5 390 (2001)	2 500

Klassifisering

Paya (pech) – trua
Votisk (pota)
- Maleku (guatuso) – trua
- Rama – nesten utdødd
Istmisk
- Viceitisk
  - Cabécar
  - Bribri
- Boruca (brunca) nesten utdødd
- Naso (tiribí, teribe)
  - Teribe
  - Térraba – utdødd
- Kuna
- Guaymiansk
  - Ngäbere (guaymí, ngäbe, movere, move)
  - Buglere (bocotá)
- Doracisk
  - Dorasque – utdødd
  - Chánguena – utdødd
Magdalensk
- Chimila (ette taara)
- Barí (motilón)
- Cundiarhuacansk
  - Cundicocuyisk (boyacansk)
    - Cundiboyacaikisk (ekte chibcha)
      - Muisca (chibcha) – utdødd
      - Duit – utdødd
    - Tunebo (uwcuwa)
  - Arhuacansk
    - Kogi (kaggabba, cágaba)
    - Ika (bíntucua, arhuaco)
    - Østlig arhuacansk
      - Damana (malayo, arsario, guamaca)
      - Kankuamo (atanques, kankuí) – utdødd

Flere andre utdødde språk er sannsynligvis også chibchanske, uten at det kan slås fast helt sikkert. Dette gjelder blant annet voto, som har gitt navnet til den votiske undergruppa. Det mest utbredte språket i Costa Rica på 1500-tallet, huetar, samt corobicí, var sannsynligvis også votiske språk.^[3] Gammelcatío, nutabe og tairona, som ble snakka i Colombia, var antakelig cundicocuyiske språk.^[4]

Slektskap med andre familier

Joseph Greenberg (1987) baserte seg på arbeidene til lingvister som tidligere hadde inkludert mange flere språk i den chibchanske familien, og la fram en hypotese om en makrofamilie som han kalte makrochibchansk, eller chibchansk-paezansk, som omfatter, i tillegg til de chibchanske språka, språket paes, barbacoanske språk og misumalpaspråk. Denne hypotesen har ikke blitt tilfredsstillende bekrefta, og har blitt kritisert av mange seinere lingvister.

Adolfo Constenla (2005) hevder å ha funnet et slektskap mellom de chibchanske språka, lencaspråk og misumalpaspråk, ved hjelp av den komparative metoden. Han kaller denne språkfamilien for lenmichíspråk. Urspråket til denne familien skal ha blitt snakka omtrent 8000 f.Kr. et sted på det mellomamerikanske eidet.

Referanser

^ Chibchanske språk^{[død lenke]} hos Ethnologue
^ Quesada (2007), s. 34–35
^ Quilter og Hoopes (2003), s. 56
^ Quilter og Hoopes (2003), s. 58

Litteratur

Constenla Umaña, A. (1981). Comparative Chibchan Phonology. (Doktorgradsavhandling, Department of Linguistics, University of Pennsylvania, Philadelphia).
Constenla Umaña, Adolfo. (1991). Las lenguas del Área Intermedia: Introducción a su estudio areal. Editorial de la Universidad de Costa Rica, San José.
Constenla Umaña, Adolfo. (1995). Sobre el estudio diacrónico de las lenguas chibchenses y su contribución al conocimiento del pasado de sus hablantes. Boletín del Museo del Oro 38-39: 13-56.
Greenberg, Joseph H. (1987). Language in the Americas. Stanford: Stanford University Press.
Holt, Dennis (1986). The Development of the Paya Sound-System. (Doktorgradsavhandling, Department of Linguistics, University of California, Los Angeles).
Quesada, J. Diego. (2007). The chibchan languages. Editorial Tecnológica de Costa Rica, Cartago.
Estudios de Lingüística Chibcha, en journal om chibchansk lingvistikk gitt ut av Universidad de Costa Rica.

Eksterne lenker

Chibchanske språk hos Ethnologue
Komparativ chibchansk fonologi
Makrochibchansk
Gold and Power in Ancient Costa Rica, Panama and Colombia av Jeffrey Quilter og John W. Hoopes