Brunlangøre
| Brunlangøre | |||
|---|---|---|---|
 Foto: Mnolf | |||
| Nomenklatur | |||
| Plecotus auritus Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| brunlangøre[1] (langøreflaggermus, langøret flaggermus) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Flaggermus | ||
| Familie | Glattnesefamilien | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[2] | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | huler, trær, bygninger m.m. | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Brunlangøre eller langøreflaggermus (Plecotus auritus) er en art i glattnesefamilien. Den har lange ører med en tydelig brett. Den ligner svært mye på den mye sjeldnere Plecotus austriacus som først ble anerkjent som egen art i 1960-årene.
En voksen brunlangøre har en kroppslengde på 4,5–4,8 cm, en hale på 4,1–4,6 cm og et vingelengde på 4–4,2 cm. Ørene er 3,3–3,9 cm lange og gjør denne arten lett å skjelne fra de fleste andre flaggermusartene.
De flyr relativt sakte sammenlignet med andre flaggermus.
Den yngler i bygninger, men oppholder seg også i hulrom i trær og flaggermuskasser.
Den jakter i skog. Den fanger stort sett møll, og plukker insekter fra blader og bark. Dette er en av de flaggermusene som bruker synet mer enn ekkolokaliseringen når de jakter.
Frekvensene den bruker for ekkolokalisering ligger mellom 27–56 kHz, har mest energi ved ca 50 kHz og har en gjennomsnittlig varighet på 2,5 ms.
De går i dvale om vinteren.
Utbredelse
Artenn finnes nord i Eurasia, fra England og Frankrike til Korea og Japan.
Verdens naturvernunion har pr. februar 2018[2] listet opp følgende land hvor arten finnes:
Albania, Andorra, Aserbajdsjan, Belarus, Belgia, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Georgia, Hellas, Iran, Irland, Italia (Sardinia), Kasakhstan, Kroatia, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Moldova, Monaco, Montenegro, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Russland, San Marino, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ukraina, Ungarn, Østerrike.
Referanser
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 5. august 2020. Besøkt 5. august 2020.
- ^ a b Hutson, A.M., Spitzenberger, F., Aulagnier, S., Coroiu, I., Karataş, A., Juste, J., Paunovic, M., Palmeirim, J. & Benda, P. 2008. Plecotus auritus. «The IUCN Red List of Threatened Species 2008»: e.T17596A7154745. Besøkt 4. februar 2018.
Eksterne lenker
- (en) brunlangøre – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) brunlangøre i Encyclopedia of Life
- (en) brunlangøre i Global Biodiversity Information Facility
- (no) brunlangøre hos Artsdatabanken
- (sv) brunlangøre hos Dyntaxa
- (en) brunlangøre hos Fauna Europaea
- (en) brunlangøre hos Fossilworks
- (en) brunlangøre hos ITIS
- (en) brunlangøre hos NCBI
- (en) Kategori:Plecotus auritus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Plecotus auritus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
