Bestemthet (matriser)

lineær algebra sies en symmetrisk, reell n × n-matrise M {\textstyle M} å være positivt bestemt (også kalt positivt definitt) dersom skalaren  z T M z {\textstyle z^{\mathrm {T} }Mz}  er positiv for enhver ikke-null kolonnevektor z {\displaystyle z} av  n {\displaystyle n} reelle tall. Her symboliserer  z T {\displaystyle z^{\mathrm {T} }} den transponerte av  z {\displaystyle z} .[1]

Mer generelt sies en Hermitsk n × n-matrise  M {\textstyle M}  å være positivt bestemt hvis skalaren  z M z {\textstyle z^{*}Mz}  er reell og positiv for alle ikke-null kolonnevektorer  z {\displaystyle z} av  n {\displaystyle n} komplekse tall. Her symboliserer  z {\displaystyle z^{*}}  den konjungerte transponeringen av  z {\displaystyle z} .

En Hermitesk matrise sies å være negativt bestemt  (negativt definitt) dersom uttrykket z T M z {\textstyle z^{\mathrm {T} }Mz} eller z M z {\textstyle z^{*}Mz} alltid er negativt. Matrisen kalles semi-positivt bestemt dersom uttrykket z T M z {\textstyle z^{\mathrm {T} }Mz} eller z M z {\textstyle z^{*}Mz} er ikke-negativ (større enn eller lik null), og semi-negativt bestemt dersom uttrykket er ikke-positivt (mindre enn eller lik null).

En Hermitesk matrise som hverken er positivt bestemt, negativt bestemt, semi-positivt bestemt eller semi-negativt bestemt, kalles ubestemt (indefinitt).

Noen forfattere bruker mer generelle definisjoner av positivt og negativt bestemthet, som inkluderer noen ikke-symmetriske reelle matriser, eller ikke-Hermiteske komplekse matriser.

Egenverdier

  • En Hermitesk n × n-matrise er positivt bestemt hvis og bare hvis alle dens egenverdier er positive.
  • En Hermitesk n × n-matrise er negativt bestemt hvis og bare hvis alle dens egenverdier er negative.
  • En Hermitesk n × n-matrise er semi-positivt bestemt hvis og bare hvis alle dens egenverdier er ikke-negative (større enn eller lik null).
  • En Hermitesk n × n-matrise er semi-negativ bestemt hvis og bare hvis alle dens egenverdier er ikke-positive (mindre enn eller lik null).
  • En Hermitesk n × n-matrise er ubestemt hvis og bare hvis den har både positive og negative egenverdier.

Eksempler

  • Identitetsmatrisen I = [ 1 0 0 1 ] {\displaystyle I={\begin{bmatrix}1&0\\0&1\end{bmatrix}}}  er positivt bestemt. Sett som en reel matrise, er den symmetrisk, og for enhver ikke-null kolonnevektor z med reelle elementer a og b, har vi
z T I z = [ a b ] [ 1 0 0 1 ] [ a b ] = a 2 + b 2 {\displaystyle z^{\mathrm {T} }Iz={\begin{bmatrix}a&b\end{bmatrix}}{\begin{bmatrix}1&0\\0&1\end{bmatrix}}{\begin{bmatrix}a\\b\end{bmatrix}}=a^{2}+b^{2}} .
Sett som en kompleks matrise, for enhver ikke-null kolonnevektor z med komplekse elementer a og b, har vi
z I z = [ a b ] [ 1 0 0 1 ] [ a b ] = a a + b b = | a | 2 + | b | 2 {\displaystyle z^{*}Iz={\begin{bmatrix}a^{*}&b^{*}\end{bmatrix}}{\begin{bmatrix}1&0\\0&1\end{bmatrix}}{\begin{bmatrix}a\\b\end{bmatrix}}=a^{*}a+b^{*}b=|a|^{2}+|b|^{2}} .
Uansett er resultatet positivt, siden z ikke er nullvektoren (det vil si at minst én av elementene a og b er forskjellig fra null).
  • Den reelle symmetriske matrisen
M = [ 2 1 0 1 2 1 0 1 2 ] {\displaystyle M={\begin{bmatrix}2&-1&0\\-1&2&-1\\0&-1&2\end{bmatrix}}}
er positivt bestemt, siden for enhver ikke-null kolonnevektor z med elementer a, b og c, har vi
z T M z = ( z T M ) z = [ ( 2 a b ) ( a + 2 b c ) ( b + 2 c ) ] [ a b c ] = 2 a 2 2 a b + 2 b 2 2 b c + 2 c 2 = a 2 + ( a b ) 2 + ( b c ) 2 + c 2 . {\displaystyle {\begin{aligned}z^{\mathrm {T} }Mz=(z^{\mathrm {T} }M)z&={\begin{bmatrix}(2a-b)&(-a+2b-c)&(-b+2c)\end{bmatrix}}{\begin{bmatrix}a\\b\\c\end{bmatrix}}\\&=2{a}^{2}-2ab+2{b}^{2}-2bc+2{c}^{2}\\&={a}^{2}+(a-b)^{2}+(b-c)^{2}+{c}^{2}.\end{aligned}}}
Dette resultatet er en sum av kvadrater, og derfor ikke-negativt. Dessuten er det bare null hvis a = b = c = 0, men det skjer kun hvis z er nullvektoren.
  • Den reelle symmetriske matrisen
N = [ 1 2 2 1 ] {\displaystyle N={\begin{bmatrix}1&2\\2&1\end{bmatrix}}}
er ikke positivt bestemt. Hvis z er vektoren  [ 1 1 ] {\displaystyle {\begin{bmatrix}-1\\1\end{bmatrix}}} , har vi  z T N z = [ 1 1 ] [ 1 2 2 1 ] [ 1 1 ] = [ 1 1 ] [ 1 1 ] = 2 < 0. {\displaystyle z^{\mathrm {T} }Nz={\begin{bmatrix}-1&1\end{bmatrix}}{\begin{bmatrix}1&2\\2&1\end{bmatrix}}{\begin{bmatrix}-1\\1\end{bmatrix}}={\begin{bmatrix}-1&1\end{bmatrix}}{\begin{bmatrix}1\\-1\end{bmatrix}}=-2<0.}
  • For enhver ikke-singulær matrise  A {\displaystyle A}  er produktet  A T A {\displaystyle A^{\mathrm {T} }A}  en positivt bestemt matrise. Et enkelt bevis er at for enhver ikke-null vektor z {\displaystyle z} , gjelder z T A T A z = A z 2 2 > 0 , {\displaystyle z^{\mathrm {T} }A^{\mathrm {T} }Az=\|Az\|_{2}^{2}>0,} siden den ikke-singulære matrisen  A {\displaystyle A} betyr at  A z 0. {\displaystyle Az\neq 0.}

Eksemplene M og N ovenfor viser at en matrise med noen negative elementer likevel kan være positivt bestemt, og motsatt, at en matrise med bare positive elementer ikke nødvendigvis er positivt bestemt.

Referanser

  1. ^ http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/9780470173862.app3/pdf