Alfred Eriksen
| Alfred Eriksen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. aug. 1864[1][2] Oslo | ||
| Død | 4. mai 1934[3][2] (69 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, prest, journalist, lærer | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Teologisk doktorgrad | ||
| Barn | Solvejg Eriksen | ||
| Parti | Arbeiderpartiet[4] Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge[4] | ||
| Utmerkelser | Medaljen for borgerdåd | ||
Alfred Eriksen (født 30. august 1864 i Christiania, død 4. mai 1934 i Oslo) var en norsk politiker, prest og avisredaktør. Han grunnla avisen Nordlys, og var også kjent som riksmålsmann.
Liv og virke
Bakgrunn
I sin barndom fattet Alfred Eriksen interesse for språk gjennom overlærer og språkreformator Knud Knudsen. Eriksen var sogneprest i Karlsøy fra 1891 til 1910. I 1896 tok han doktorgraden med en avhandlingen «Vilje: en psykologisk Afhandling».
I 1902 grunnla han avisen Nordlys, etter å ha røket uklar med Venstre-avisen i Tromsø, og redigerte denne frem til 1911.
Lokalpolitiker
Eriksen var ordfører i Karlsøy fra 1899 til 1903. I tiden som ordfører var han i langvarig strid med væreier og tidligere ordfører Adolf M. Helberg, og til dels også med handelsmann og ordfører Christian Figenschou i nabokommunen Helgøy. Han ble gjenvalgt til kommunestyret i 1904 og 1907, selv om han da bodde fast i Kristiania, men fikk da ikke nok stemmer til å bli ordfører.
Eriksen støttet i tidligere år partiet Venstre, og var kandidat ved stortingsvalget i 1900, men kom ikke inn på Stortinget.
Stortingsmann
I 1902 skiftet han til Arbeiderpartiet, og ved valgene i 1903 var han en av fire Arbeiderparti-politikere som ble valgt inn på Stortinget fra Nord-Norge (i Tromsøsundet valgkrets). På Stortinget ble han gruppefører for Arbeiderpartiet og partiets samlingsfigur i den første perioden. Han ble gjenvalgt i 1906 og 1909.
Etter politikken
I 1912 ble han imidlertid ekskludert fra partiet, fordi han hadde skrevet under på en appell som bad velgerne unngå å stemme på kandidater som ikke støttet riksmålssaken. Fra 1911 til 1916 var han formann i Riksmålsforbundet. I 1911 ble han utnevnt til sogneprest i Vålerengen.
Eriksen ble tildelt Medaljen for borgerdåd og 7. juni-medaljen.
Familie
Alfred Eriksen var gift med Sigrid Marie Wexelsen; de fikk ni barn sammen. Hun kom fra en kjent prestefamilie, som datter av Wilhelm Andreas Wexelsen (1828 - 1904). Ekteparet Eriksens yngste datter Solvejg Eriksen utga sin fars dagboksnotater fra 1905 i bokform, og hun skrev også boken Brød i himmelen. Historien om Karlsøypresten og hans hustru. Et tidsbilde fra sosialismens første kampår og Det mannsdominerte samfunn (1976) om sine foreldre.
Referanser
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 222[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Oppr. Erichsen, Norsk biografisk leksikon ID Alfred_Eriksen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 16[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b ESBE / Eriksen, Alfred[Hentet fra Wikidata]
Kilder
- Ulf L. Vinje: Folk ved havet – Karlsøy kommune 1838-1998 (s. 68-76, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- Håvard Dahl Bratrein: Karlsøy og Helgøy Bygdebok. Karlsøy kommune 1989-94 (del 7 «Fiskerbondens politiske revolusjon», nettversjon via karlsoy.com)
- Biografi hos Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (besøkt 12. februar 2012)
Litteratur
- Solvejg Eriksen (1981). Sannheten... Fra en modig manns – sogneprest, stortingsmann, dr. phil. Alfred Eriksens – dagbok 1905. Oslo: Oktober forlag. ISBN 82-7094-306-1.
- Eriksen, Gunnar og Eriksen, Henrik (1939). Sogneprest dr. Alfred Eriksen. Oslo: Grundt Tanum. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Eksterne lenker
- (no) Alfred Eriksen hos Virksomme ord
| Forgjenger: Adolf Martin Helberg | Karlsøys ordfører | Etterfølger: Martin Simonsen |
