Aleksandr Nikitin

Aleksandr Nikitin
Født16. mai 1952Rediger på Wikidata (72 år)
Okhtyrka
BeskjeftigelseNaturverner, menneskerettsaktivist, militært personell, varsler Rediger på Wikidata
Utdannet vedСВВМИУ
NasjonalitetSovjetunionen
Russland
UtmerkelserFritt Ords Pris (1998)
Goldman miljøpris (1997)
Whistleblower Prize (1999)
AAAS Award for Scientific Freedom and Responsibility (2000)
Heinz R. Pagels Human Rights of Scientists Award (2001)

Aleksandr Nikitin på Commons

Aleksandr Nikitin (russ. Александр Константинович Никитин, født 16. mai 1952) er en tidligere russisk ubåtoffiser og atomkraftsikkerhetsinspektør som har blitt en miljøforkjemper. Han begynte å samarbeide med Miljøstiftelsen Bellona i 1994.

Liv og virke

Nikitin er utdannet ingeniør og arbeidet som sjefstekniker ombord på en atomubåt. Han hadde kapteins grad og hadde ansvaret for driften av atomreaktoren ombord.[1]

I februar 1996 ble han arrestert av den russiske sikkerhetstjenesten FSB og anklaget for forræderi gjennom spionasje. Grunnen var at han hadde bidratt til en Bellonarapport om atomkraftsikkerhet i den russiske Nordflåten. Etter å ha sittet ti måneder i varetekt i St. Petersburg, ble han i desember 1996 sluppet fri etter ordre fra Mikhail Katushev som da var assisterende russisk riksadvokat.

Anklagen ble likevel ikke frafalt. Nikitin stod for retten i oktober 1998. St. Petersburg byrett avviste bevisene mot ham, men sendte saken tilbake til FSB for videre etterforskning. Høyesterett bekreftet denne avgjørelsen i februar 1999, og FSB leverte nye anklager i juli 1999.

Den andre rettssaken startet i St. Petersburg byrett i november 1999, og ble avsluttet 29. desember med full frikjennelse. Påtalemyndighetene anket frikjennelsen som imidlertid ble bekreftet av høyesterett 17. april 2000.

Den 30. mai 2000 anmodet riksadvokaten presidiet i høyesterett om å gjenåpne saken. Grunnlaget for dette var at Nikitins rettigheter var blitt krenket gjennom rettssaken mot ham. Presidiet avviste anmodningen den 13. september 2000.

Nikitin fortsatte med å engasjere seg i saker relatert til miljø og menneskerettigheter i Russland. Han er leder av Bellonas avdeling i St. Petersburg, og deltar i prosjekter som gjelder miljø, atomkraftsikkerhet og menneskerettigheter.

I 1997 mottok Nikitin Goldman Environmental Prize, men på grunn av forræderianklagene mot ham, var han forhindret fra å delta i prisutdelingen.

Referanser

  1. ^ «Nordlys, Lørdagsportrettet 1998.12.12». Norge;Troms og Finnmark;;Tromsø;;;;. s. 10. 

Eksterne lenker

  • Alexander Nikitin, Bellona
  • Alexander Nikitin. 1997 Europe, Goldman Prize
  • v
  • d
  • r
Johan Vogt (1976) · Henrik Groth (1977) · Kim Friele (1978) · Stein Mehren (1979) · Andrej Sakharov (1980) · Lech Wałęsa og Hallvard Rieber-Mohn (1982) · Kjetil Bang-Hansen (1983) · Nordnorsk forfatterlag (1984) · Den Illegale Presses Forening (1985) · Magli og Torolf Elster (1986) · Nansenskolen (1987) · Leo Eitinger (1988) · Erik Bye (1989) · Charta 77 (1990) · Nordland Akademi (1991) · Annette Thommessen (1992) · Rolv E. Ryssdal (1993) · William Nygaard (1994) · Hanne Sophie Greve (1995) · Arne Skouen (1996) · Kåre Willoch (1997) · Aleksandr Nikitin (1998) · NRK P2 (1999) · Thomas Christian Wyller (2000) · Nils Christie (2001) · Aslam Ahsan og Shabana Rehman (2002) · Berge Furre (2003) · Unni Wikan (2004) · Nina Witoszek (2005) · Bjørgulv Braanen (2006) · Terje Tvedt (2007) · Per-Yngve Monsen (2008) · Nina Karin Monsen (2009) · Bushra Ishaq og Abid Q. Raja (2010) · Anders Hammer (2011) · Sara Azmeh Rasmussen (2012) · Per Fugelli (2013) · Anne Sender (2014)  · Robin Schaefer og Jan Erik Skog (2015)  · Robert Mood (2016)  · Dag og Tid (2017)  · VG-journalistene som avdekket Tysfjord-saken (2018)  · Greta Thunberg og Natur og Ungdom (2019)  · Deeyah Khan (2020)  · Jan Grue, Bjørn Hatterud og Olaug Nilssen (2021)  · Meduza (2022)  · Julie Wilhelmsen (2023)
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · VIAF · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · SUDOC