Aaron Copland

Aaron Copland
FødtAaron Copland
14. nov. 1900[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Brooklyn
Død2. des. 1990[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (90 år)
Sleepy Hollow
BeskjeftigelseDirigent, pianist, komponist, koreograf, musikkforsker, musikkpedagog, jazzmusiker, filmmusikkomponist, musikkritiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedFontainebleau Schools
Boys and Girls High School
Boys High School
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Letters
American Academy of Arts and Sciences
Academia Nacional de Bellas Artes de Argentina
Utmerkelser
15 oppføringer
Guggenheim-stipendiet (1925)[5]
Guggenheim-stipendiet (1926)[6]
Oscar for beste filmmusikk (drama eller komedie) (1949) (for: Arvingen)
Rome Prize
National Medal of Arts
Handel Medallion
Presidentens frihetsmedalje
Charles E. Lutton Man of Music Award (1970)
Kennedy Center Honors (1979)
Grammy Trustees Award (1981)
Pulitzerprisen i musikk (1945) (for: Appalachian Spring)[7]
Kongressens gullmedalje
Fulbright-programmet
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1970)
Laurel Leaf Award
Signatur
Aaron Coplands signatur

Aaron Copland på Commons

Aaron Copland (født 14. november 1900 i Brooklyn i New York, død 2. desember 1990 i North Tarrytown i New York) var en amerikansk komponist.

Bakgrunn

Aaron Copland School of Music ved Queens College, en del av City University of New York

Copland ble født og vokste opp i rommene over foreldrenes butikk i Brooklyn i New York. Før faren emigrerte fra Litauen til USA hadde han mens han var i England anglifisert navnet fra Kaplan til Copland.

Copland fikk aldri noen oppmuntring hjemmefra i musikalsk retning, men da han var femten hadde han bestemt seg for å bli komponist. Han fikk timer hos Leopold Wolfsohn, Rubin Goldmark som også hadde undervist George Gershwin og Nadia Boulanger ved det amerikanske konservatoriet ved Fontainebleau School of Music i Paris i årene fra 1921 til 1924. Han oppnådde da å bli tildelt Guggenheim-stipend både i 1925 og 1926.

Copland støttet det amerikanske kommunistpartiet (Communist Party of the United States of America-CPUSA) og deres kandidat Earl Browder ved presidentvalget i 1936 (som Franklin D. Roosevelt vant suverent). Hans støtte til det kommunistiske partiet førte til at han ble etterforsket av FBI under mccarthyismen på 1950-tallet og ble som så mange andre i den amerikanske underholdningsindustrien svartelistet. Under innsettelsen av Eisenhower som president i 1953, var det planlagt at Coplands komposisjon A Lincoln Portrait skulle spilles, men dette ble strøket av programmet. Senere samme år ble Copland innkalt til høring i Kongressen hvor han vitnet på at han aldri hadde vært kommunist selv. Sjokkert over anklagene, holdt mange i det amerikanske musikkmiljøet fram nettopp Coplands musikk som et eksempel på amerikansk patriotisk musikk, særlig hans komposisjoner under andre verdenskrig. Høringene opphørte i 1955, og anklagene mot Copland kunne aldri bevises.

Copland hadde stor innflytelse på vennen Leonard Bernsteins arbeid som dirigent, og Bernstein er ansett som en av de beste dirigentene av Coplands musikk. Den britiske progrockgruppen Emerson, Lake & Palmer hadde stor suksess med innspilling av to av Coplands stykker: Fanfare for the Common Man og Hoe-Down.

Ved siden av å komponere, arbeidet Copland også som lærer og foreleser, og han skrev en rekke bøker og artikler, arbeidet som dirigent, i hovedsak for sine egne arbeider. Han hadde en rekke studenter som senere har blitt kjente komponister, blant dem Knut Nystedt og finnen Einojuhani Rautavaara. I årene 1940-1965 ledet han komposisjonsavdelingen ved Tanglewood.

Copland døde av respirasjonssvikt på Phelps Memorial Hospital i New York.

Musikalsk stil

Coplands musikk kan sies å være i balanse mellom såkalt moderne musikk og amerikansk folkemusikk, med åpne langsomt skiftende harmonier. Musikken kan tolkes som en beskrivelse av det åpne, vidstrakte amerikanske landskapet. Hans orkestrering inkluderer bruk av slagverk, polyrytme, taktskifte og flerstemte akkorder.

Han har komponert balletter, konserter for piano, en konsert for klarinett bestilt av Benny Goodman og en del filmmusikk. Blant hans mest kjente verker Appalachian Spring og Fanfare for the Common Man, begge komponert under andre verdenskrig og den siste som en hyldest til den felles, nasjonale innsatsen. I 1945 vant han Pulitzerprisen i musikk for balletten Appalachian Spring.

Liste av arbeider (utvalg)

  • Fire motetter (1921)
  • Symphony for Organ and Orchestra (1924)
  • Grohg (1922–25) ballett (inspirert av filmen Nosferatu)
  • Music for the Theater (1925)
  • Dance Symphony (1925)
  • Music for the Theatre (1925)
  • Pianokonsert (1926)
  • Symphonic Ode (1927–29)
  • Pianovariationer (1930)
  • Short Symphony (1932–33)
  • Statements for orchestra (1932–35)
  • El Salón México (1933–36)
  • The Second Hurricane (1936) opera
  • Billy the Kid (1938) ballett
  • Quiet City (1940)
  • Pianosonat (1941)
  • Lincoln Portrait (1942)
  • Fanfare for the Common Man (1942)
  • Rodeo (1942) ballett
  • Danzon Cubano (1942)
  • Music for the Movies (1942)
  • Violinsonat (1943)
  • Appalachian Spring (1943–44) ballett
  • Symfoni nr 3 (1944–46)
  • In the Beginning (1947)
  • The Red Pony (1948)
  • Klarinettkonsert (bestilt av Benny Goodman) (1947–48)
  • Twelve Poems of Emily Dickinson (1950)
  • Pianokvartett (1950)
  • Old American Songs (1952)
  • The Tender Land (1954) opera
  • Canticle of Freedom (1955)
  • Orchestral Variations (1957)
  • Piano Fantasy (1955–57)
  • Dance Panels (1959) ballett
  • Connotations For Orchestra (1961–62)
  • Music for a Great City (1964)
  • Inscape (1967)
  • Duo for fløyte og piano (1971)
  • Three Latin American Sketches (1972)

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Aaron-Copland, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001429, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID aaron-copland[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Guggenheim fellows ID aaron-copland[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.pulitzer.org[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker


  • v
  • d
  • r
1934–1950
Louis Silvers (1934)

 · Max Steiner (1935)  · Leo F. Forbstein (1936)  · Charles Previn (1937)  · Erich Wolfgang Korngold/Alfred Newman (1938)  · Herbert Stothart/Richard Hageman, W. Franke Harling, John Leipold, Leo Shuken (1939)  · Leigh Harline, Paul Smith, Ned Washington/Alfred Newman (1940)  · Bernard Herrmann/Frank Churchill og Oliver Wallace (1941)  · Max Steiner/Ray Heindorf og Heinz Roemheld (1942)  · Alfred Newman/Ray Heindorf (1943)  · Max Steiner/Morris Stoloff og Carmen Dragon (1944)  · Miklós Rózsa/Georgie Stoll (1945)  · Hugo Friedhofer/Morris Stoloff (1946)  · Miklós Rózsa/Alfred Newman (1947)  · Brian Easdale/Johnny Green og Roger Edens (1948)  · Aaron Copland/Roger Edens og Lennie Hayton (1949)

 · Franz Waxman/Adolph Deutsch og Roger Edens (1950)
1951–1975
Franz Waxman/Johnny Green og Saul Chaplin (1951)

 · Dimitri Tiomkin/Alfred Newman (1952)  · Bronisław Kaper/Alfred Newman (1953)  · Dimitri Tiomkin/Adolph Deutsch og Saul Chaplin (1954)  · Alfred Newman/Robert Russell Bennett, Jay Blackton og Adolph Deutsch (1955)  · Victor Young/Alfred Newman og Ken Darby (1956)  · Malcolm Arnold (1957)  · Dimitri Tiomkin/Andre Previn (1958)  · Miklós Rózsa/Andre Previn og Ken Darby (1959)  · Ernest Gold/Morris Stoloff og Harry Sukman (1960)  · Henry Mancini/Saul Chaplin, Johnny Green, Sid Ramin og Irwin Kostal (1961)  · Maurice Jarre/Ray Heindorf (1962)  · John Addison/Andre Previn (1963)  · Richard M. Sherman og Robert B. Sherman/Andre Previn (1964)  · Maurice Jarre/Irwin Kostal (1965)  · John Barry/Ken Thorne (1966)  · Elmer Bernstein/Alfred Newman og Ken Darby (1967)  · John Barry/Johnny Green (1968)  · Burt Bacharach/Lennie Hayton og Lionel Newman (1969)  · Francis Lai/The Beatles (John Lennon, Paul McCartney, George Harrison og Ringo Starr) (1970)  · Michel Legrand/John Williams (1971)  · Charlie Chaplin, Raymond Rasch og Larry Russell/Ralph Burns (1972)  · Marvin Hamlisch/Marvin Hamlisch (1973)  · Nino Rota og Carmine Coppola/Nelson Riddle (1974)

 · John Williams/Leonard Rosenman (1975)
1976–2000
Jerry Goldsmith/Leonard Rosenman (1976)

 · John Williams/Jonathan Tunick (1977)  · Giorgio Moroder/Joe Renzetti (1978)  · Georges Delerue/Ralph Burns (1979)  · Michael Gore (1980)  · Vangelis (1981)  · John Williams/Henry Mancini og Leslie Bricusse (1982)  · Bill Conti/Michel Legrand, Alan Bergman og Marilyn Bergman (1983)  · Maurice Jarre/Prince (1984)  · John Barry (1985)  · Herbie Hancock (1986)  · Ryuichi Sakamoto, David Byrne og Cong Su (1987)  · Dave Grusin (1988)  · Alan Menken (1989)  · John Barry (1990)  · Alan Menken (1991)  · Alan Menken (1992)  · John Williams (1993)  · Hans Zimmer (1994)  · Luis Enríquez Bacalov/Alan Menken og Stephen Schwartz (1995)  · Gabriel Yared/Rachel Portman (1996)  · James Horner/Anne Dudley (1997)  · Nicola Piovani/Stephen Warbeck (1998)  · John Corigliano (1999)

 · Tan Dun (2000)
2001–i dag
Howard Shore (2001)

 · Elliot Goldenthal (2002)  · Howard Shore (2003)  · Jan A. P. Kaczmarek (2004)  · Gustavo Santaolalla (2005)  · Gustavo Santaolalla (2006)  · Dario Marianelli (2007)  · A. R. Rahman (2008)  · Michael Giacchino (2009)  · Trent Reznor og Atticus Ross (2010)  · Ludovic Bource (2011)  · Mychael Danna (2012)  · Steven Price (2013)  · Alexandre Desplat (2014)  · Ennio Morricone (2015)  · Justin Hurwitz (2016)

 · Alexandre Desplat (2017)
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · Encyclopædia Universalis · Nationalencyklopedin · BIBSYS · Geni · WikiTree · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · NLA · NDL · NKC · ICCU · BNE · CiNii · BBC Things